Med tean på safari i fjæra

Forskjellen på flo og fjære nord på kysten er omlag 3 meter. Det gjør at det er mye liv i/på sanden når det hele tiden er bevegelse i sjøen. Mangroveskogen er godt tilpasset det salte sjøvannet og har enten røtter som går svært dypt, eller som ligner edderkoppnett slik at trærne skal stå støtt selv om det skulle være bevegelse i sanden. Her er et lite mangrovetre som har røtter stikkende opp av sanden for å gi mer luft på flo sjø.

Ettersom sjøn her er veldig salt inneholder trærne i mangroveskogen også mye salter. Det gjør at denne veden har unike kvaliteter. Lenge før amerikanerne og europeerne innledet trekanthandelen med slaver, råvarer og våpen mellom deres to kontinenter og Afrika, drev araberne en trekanthandel i øst mellom øst-Afrika, araberlandene og India der det ble handlet med bl.a. krydder, silke og mangrovetrær. Mangroveveden er veldig sterk, og ettersom den vokser i strandsonen er den allerde herdet mot sjøvann er er ypperlig til å bygge båter av. Dessuten lar den seg ikke angripe av termitter, som veldig raskt kan spise opp andre tresorter. Hus, brygger, båter av mangroveved har derfor lang holdbarhet. Men all denne hogsten har nå ført til færre områder med slik mangrove. Derfor har Tanzanianske myndigheter vernet store områder nord og sør på kysten. I tillegg til å være et viktig habitat for mange fugler og dyr i strandsonen verner mangroven stranden fra å bli vasket på sjøen av bølgene som slår inn over korallrevene.

Samme strand som over, men her er bildet tatt inn mot land på fjære sjø:

På safari i fjæra fant vi flere typer strandkrabber. (Ved å klikke på bildene 2 ganger ser man bildene i større format). Denne krabben ("edderkoppkrabbe"?) gikk opp-under "taket' på korallsteinene, og kunne hoppe fra en knatt til en annen. Her henger den opp-ned.

Her er den på bakken. Flott kamuflasjemønster på kroppen.

Denne krabaten liker seg i den fine hvite sanden og kan grave seg ned så bare øynene og litt av klørne er synlige. Føler den seg truet slår den ut med klørne sine for å se større ut og for å stå klar til angrep om nødvendig. Stilig Batman-skygge...

Denne strandkrabben trenger ikke drikke ettersom den har evne til å ta opp fuktighet fra sanden gjennom dusker som er over øynene.

Strandkrabbene er nøye med å grave ut sine egne huler, men kan samtidig gjerne prøve seg på å gå inn i en som ser bedre ut. Er den tom kan de flytte inn der, hvis ikke blir det kamp med eieren. Når de løper fra hule til hule er de ufattelig raske og på "en to tre så er den vekk vekk vekk..."

Denne krabben bruker også mye av tiden til å se til at hulen stor nok og stødig. Derfor graver den ut all sand som har ramlet nedi etterhvert. Den bruker med letthet klørne til å bære sand ut...

.. av hulen, ja faktisk hele 30-100 cm unna om den vil før den kaster det.

Eremittkreps var det mange av og de kunne vi se hele 40-50 meter fra vannkanten. Til og med under bandaen var de. En av grunnene til at man ikke skal plukke med seg tomme skjell fra stranden er rett og slett at de tjener som potensielle boliger til eremittkrepsene når de trenger å flytte inn i et større skjell/sneilehus.

Her er en krabat med blå øyne på stilker som akkurat er i ferd med å krype opp av skjellet sitt.

Denne amfibien er en mudskipper og kan klare seg på land en stund ettersom den danner et slimlag på kroppen som hindrer den i å toerke ut i solen. Denne typen har kraftige finner på siden som hjelper den både med å grave seg ned i sanden, men også til å klatre litt oppover på mangrovetrærne på jakt etter mat om den vil.

Noen har veldig god kammuflasje, som denne strandgresshoppen:

Det var spennende å gå på oppdagelse i korallgrottene på fjære sjø.

På fjære sjø dannes den mange basseng/pytter mellom korallene og ofte når det fjærer blir fisk og smådyr fanget i disse og må vente til det blir flo før de kan komme seg ut. Her ser Kristine på en kråkebolle med lange pigger. Mellom piggene har mange småfisk søkt ly ettersom denne kråkebollen har gift i piggene og ikke blir angrepet av stoerre fisk eller krabber.