21. desember:
Avreise fra Moshi i leid safaribil (Toyota Landcruiser som allerede hadde kjørt 415.000 km) m/sjåfør (15 år i safaribransjen) på vei sørvestover via Arusha, Babati og Katesh til Haydom. En reise på 32 mil som normalt tar 8-9 timer. Vi brukte 16 timer pga hull i radiatoren på bilen, som førte til overopphetet motor, og dårlig vei. Her får vi hjelp av noen av de alltid hjelpsomme tanzanianerne som tilbyr seg vannet deres (riktignok for en slant T.shilling):
Sammen med en pose te-blader i radiatoren (tips vi lærte: te-bladene sveller opp i det varme radiatorvannet og er med å tette små hull slik at en forhåpentligvis kan klare å komme seg til nærmeste verkested). Her står Elin, Ingrid og Johannes i takluken og speider etter hjelp fra nord, mens Kristine står forran og spedier etter hjelp fra sør. Sjåføren trakter te...
Veien fra Babati var under utbedring, men veiarbeidet var på langt nær ferdig så etter en kort men kraftig regnskur var det ikke bare vi som hadde problemer på såpeglatte gjørmeveier.
Tur rundt på Haydom.
På Obama-vennlig café:
Stadig mange som har lyst å hilse på de bleike forbipasserende:
23. desember - Lille julaften
Biltur fra Haydom via Mbulu, Karatu til Serengeti (estimert 9 timer)
Gjennom vakkert åslandskap nær Mbulu:
Planen var at vi skulle være fremme kl. 16... Men like før vi er inne i Serengeti koker motoren igjen og vi må stoppe for å fylle vann og vente på en forbipasserende bil som har flere te-blader (vi hadde gått tom). Her har Kristine (i svart T-skjorte) gått ut på steppen for å hilse på en av sjiraffene (klikk på bildet 2 ganger for å forstørre) som kom for å se hva som hadde skjedd:
24. desember - julaften
PÅ morgenen fikk vi bagasjen vår, og litt utpå formiddagen var sjåføren tilbake til teltleiren med bilen, som da hadde fått tettet sitt 3. radiatorhull. Endelig var vi klar for safari. ("safari" på swahili betyr egentlig bare "reise"). Ingen tvil om at Serengeti har masse dyr, og på denne tiden av året er det svært mange ettersom den lille regntiden her i Tanzania har gitt området saftig friskt gress som trekker dyrene på vandring sørover fra Kenya. Skal en reise på safari i Tanzania er det viktig å planlegge litt før en drar for å finne ut hvor dyrene er når en kommer. For med litt planleging kan man være i det samme området hvor alle dyrene er. Ordet Serengeti er forresten basert på et Masai-ord som betyr "evige sletter". Selv om vi bare besøkte en ørliten del av parken, var det store sletter og åser så langt øyet kunne se. Her er noen av dyrene vi så denne dagen:
Dessuten sang vi "Deilig er jorden" flerstemt så det hørtes helt bort til de andre gjestene i de andre teltene.
25. desember - 1. juledag
Flott å våkne opp i et telt midt ute i akasie-steppene. Telt med do, dusj og gode senger med mygnett over (selv om vi ikke så en eneste mygg).
Ny dag med safari i Serengeti. Elefanter, flodhester, leopard, og en gepard som jaktet (men denne gangen var det faktisk gasellen som var raskest)
Da vi kom tilbake til teltet var det dyr der også. Både bøfler, sjiraffer og hyener så vi. Dessuten hørte vi lyder fra mange andre om natten. Her går det en bøffel mellom teltene. Da vi så den kom helt bor til teltet vårt trakk vi oss rolig tilake til et av de store teltene i campen og vente der...
Et skilt ved teltene minnet oss om at dyrene som vendret gjennom teltleiren var ville, selv om de kunne se aldri så rolige og fine ut:
26. desember 2- juledag:
Serengeti, via Ngorongoro-krateret til Karatu.
En ordentlig Zebra crossing (engelsk for fotgjengerovergang):
Utsikt ned i Ngorongroro-krateret. 19km bredt og 600 meter dypt.
Opp av taket på landcruiseren og på vei ned i krateret:
Et yrende dyreliv i krateret når årstiden tilsier at gresset gir godt beite til gresseterne. Og med gresseterne følger rovdyrene. Noen av de mange dyrene vi så var villsvin, neshorn, løve og flamingo.
God jul til alle fra familien Hope på kanten av krateret:
Siste etappe; avreise fra Kudu Lodge i Karatu til Moshi (et strekk på 25mil). Selv om vi hadde det supert i teltlodgen, var det godt å overnatte i en lodge med faste vegger og godt trykk med varmt vann i dusjen.
Selv om veiene i dette området er mye bedre (pga alle turistene som skal til/fra nasjonalparkene i området)
Svart mamba, som er Afrikas farligste slange. Den kalles også for "7-step-snake", fordi du bare klarer å gå syv skritt før du dør om du blir bitt. Black heter den ikke fordi den er mørk utenpå, men fordi munnen er svart inni. Vi fikk den ikke til å åpne munnen for å vise oss, men vi tror gjerne på guiden i parken.
Til slutt kunne vi kjøre hjemover de siste milene. Det gikk igjen saktere enn planlagt, ikke bare pga (feilstavet) skilting i veibanen:
...men fordi en stein hadde kilt seg inn i bremseskoen på venstre forhjul, noe som førte til at vi delvis mistet bremsekraften på bilen. Men et stopp innom enda en fundi (reperatør) fikk løst det problemet også.
Etter å ha vært borte 6 netter og bilt tilsammen 1184 km kom vi hjem til Moshi.
Dagen i dag har gått med til å vaske tøy, spise risengrynsgrøt med julemandel i (Kristine fikk mandelen) og slappe av. I morgen drar vi igjen av sted. Denne gangen til kysten, 35 mil sørøstover - og i en annen bil. Så får vi se hvordan det går.
