Gutta på (bil-) tur

Endelig, etter lang tids søken og prøving av biler, har vi nå fått vårt eget kjøretøy. Til nå har vi måttet klare oss med taxi på korte turer (rimelig men upraktisk) eller be pent om å få låne en bil av naboer for lengre turer. Vi har erfart at bruktbiler her i Tanzania enten er veldig dyre, eller er i svært dårlig stand.
Vi var imidlertid heldige som nå har fått oss en 1994 Toyota Landcruiser VX, som både var rimelig med tanke på alt utstyret og i relativt god stand. Bilen har en 4.1 liters (!) diesel-motor som gir omtrent 270 hk + turbo. Og det må to 12v batterier til for å holde arbeidshesten i gang. Vi er svært godt fornøyd med de spesielle fjæringene for terrengkjøring som får bilen til å gynge mykt når det er humper i veien - og de er det mange av.

Vi har nettopp fått satt på takgrind til bagasje, reservedekk nr 2, dieselkanner og annet utstyr til lengre safariturer. I tillegg har vi fått instalert ekstra seter i bagasjerommet slik at vi har bedre plass når det kommer besøk (kom og prøv!). Bak har vi ISM-trekk over reservehjulet, og et lite "Norge-Norway" klistermerke med elg på. Da er identiteten på plass.

Vi er forøvrig glade for å ha en stor tung bil. I avisene her i det siste har det vært et stort fokus på det høye antallet trafikkulykker. Hele 3500 mennesker omkom i trafikken her i Tanzania i 2010. Folk skylder på høy fart, mangelfull bruk av lys og ikke minst dårlig standard på mange av bilene. De kan imidlertid ikke skylde på manglende trafikkpoliti. På de 8 milene til Arusha kjører vi forbi 8-9 faste poster med hvitkledde trafikkpoliti. Vi har blitt stoppet én gang da de ville sjekke vognkort og at vi hadde riktige papirer med. Tanzanianere, spesielt lastebiler og minibusser, blir imidlertid ofte stoppet. En kontroll er en fin måte for politietaten her å få inn en liten bot på, eller en slant for ikke å utstede bot.... Samtidig kommer avisene med avsløringer om at bare 20% av trafikkskolene har ansatte som har formell kompetanse på kjøreopplæring, majoriteten av kjøreskoler kan ikke vise til dokumentasjon på at sjåførene har nødvedig kunnskaper om trafikkregler og bilkjøring. Vi føler oss imidlertid trygge bak både ratt og kufanger av stålrør. Se forøvrig vår tidligere billedmontasje om variasjoner på (mangel på) bruk av blinklys i dette landet.

Uansett, i helgen var jentene på klatretur til basecamp 1 på Kilimanjaro med friluftslivsgruppen. Det kommer sikkert reportasje derfra snart. Vi gutta derimot cruiste til nabobyen Arusha der vi besøkte en farm som aler opp slanger og kameleoner:

var på et stort akrobat-sirkus som hadde en forrykende forestilling med dansere, trommer og akrobater:

Før vi hadde en lang og fin frokost i hagen på lodgen der vi bodde, med selskap fra en staselig Crested Crane, som forøvrig er Ugandas nasjonalfugl:

Godt med helg, og om litt er det påskeferie. Mon tro hvor ferden går da.......

Regntid er boktid

Nå som regntiden så vidt har begynt her i Moshi er det best å holde seg innendørs når det bøtter ned. Svært kraftige tordenbyger med varm fuktig luft kolliderer med den kjølige trekken fra Kilimanjaro. Moshi på swahili betyr røyk, og det ser nesten slik ut fra lang avtstand av og til, når hele fjellsiden her ved foten av Afrikas høyeste fjell er inntullet i tykke skyer. I mangel av kumlokk og underjordiske betongrør som leder regnvann bort og ut av synet, flyter store elver av rødt jordvann i strie strømmer nedover grusganger, over plener og langs med husveggene. Det danner seg store dammer på stiene til/fra skolen og elevene prøver etter beste evne å hoppe over. Ofte må de gå rundt. Noen få, de som ikke har opplevd regntiden her før, prøver gjerne å trippe over. Men med det røde jordvannet er det umulig å se hvor dyp dammen er, og med mengden regn er dammene som oftest dypere enn skosålen er tykk, noen ganger også dypere en selve skoen er høy. Fargen fra det røde jordvannet er vanskelig å vaske bort fra tøy. Takrennene våre klarer ikke alltid å lede vannet bort. Når vannet fosser over spruter det inn på de mange glassplatene som dekker myggnettingen på vinduet. Av og til har vi måttet tørke opp vann fra innsiden av vinduskarmen når det renner inn. 

Vi har ikke peis, men en god vifte i taket i stuen som også knitrer litt (av mangel på olje) men gjør at det er bahagelig å sitte og løse kryssord, telle til 9 med sudoku, eller lese når det høljer ute og temperaturen viser 27-28c. Det er også mulig å sitte og lese under halvtaket forran kjøkkendøren, som her:

Dersom du skal ha med en bok på påskefjellet, eller lese hjemme, kan vi sterkt anbefale Regntid av Line Baugstø. Romanen kom ut i september 2010 og skildrer livet til en norsk familie som flytter til utlandet for bl.a. å drive bistandsarbeid. Hovedpersonen Gro vokste opp i Tanzania og var elev på en internasjonal skole der (gjett hvilken...). Aarene der satte dype spor i henne og fortiden innhenter henne når hun nå reiser ut med mann og barn til Sri Lanka, et land som både gjenoppbygges etter tsunamien men som også preges av norsk bistandspolitikk.

Line Baugstø, som er fra Kristiansand men som var elev på International School Moshi på 70-tallet, har også skrevet romanen Ved foten av vulkanen (1991) som handler om en tenåringsjente som går på en internasjonal skole like ved Kilimanjaro.

Dansken Jakob Ejersbo, har også vært elev på ISM. Hans roman Eksil ble publisert i 2009, ett år etter at han døde av kreft 40 år gammel og handler bl.a om rotløs ungdom og skyggesiden av utlendingers opphold som bistandsarbeidere i Tanzania.

Greg Mortenson, også han elev på ISM i '70 årene, har skrevet Three cups of tea (Tre kopper te). Boken som ble utgitt i 2007 har blitt en internasjonal bestselger og beskriver bl.a hvordan Greg Mortenson, etter å ha klatret kjente K2, gikk i gang med sitt livslange bistandsprosjekt i Afghanistann og nord-Pakistan - å skape fred gjennom kunnskapsformidling og å bygge skoler i fjellene der. Til nå er 145 skoler blitt bygget og 64.000 barn, de aller fleste jenter, har fått et skoletilbud.


God lesestund!

Gjensyn etter 32 år

Hvilken av alle de lærerne du har hatt husker du best? Hvem av dem var en god rollemodell? Hvem av dem var entusiastisk? Hvem av dem var engasjert, interessert og kunne fortelle spennende og gode historier?

Noen lærere glemmer vi (heldigvis) veldig fort, andre setter varige spor, selv om de kanskje ikke var der så lenge.
Klassebildet under er av 4. klasse her på International school Moshi våren 1979. I denne klassen var det elever fra Italia, Canada, Danmark, Tanzania, India, Tyskland, Skotland, Finland, - og Norge (bakerst til venstre). Lærerinnen heter Mona Balldin og er svensk. Mona kunne fortelle lange historier, hun var nøye med at vi hadde nok blyanter i penalet og riktige bøker med på skolen. Hun stod med døren og tok i mot oss om morgenen, og tok seg tid til å se til at vi kom oss vel avgårde ved skoledagens slutt. Mona likte at vi brukte farger på hele arket, og passet på at g-en gikk helt ned i kjelleren når vi skulle skrive stil. Hun leste høyt fra Brødrene Løvhjerte mens vi spiste medbrakt mat til lunsj. Mona smilte hele tiden og hun hadde fint mørkt hår.

I helgen møttes de igjen på den samme skolen de begge var på for 32 år siden, dog med en annen ramme. Hennes tidligere elev er nå ansatt på skolen, mens hun som en gang var ansatt her i 6 år, nå var på besøk på gamle trakter med mann, barn/svigerbarn og barnebarn. 
Det er vel forøvrig ingen tvil om at det er eleven som har forandret seg mest på alle disse årene.

Kilimanjaro Marathon

For 9. år på rad ble Kilimanjaro Marathon gjennomført som tradisjon siste søndag i Februar. Dette har nå blitt Tanzanias største årlige idrettarrangement med over 4000 løpere fra alle kontinenter. Løperne kan velge mellom helmaraton (42,2km), halvmaraton (21,1km) og en 5km paradesløyfe gjennom sentrum av Moshi.
På International School Moshi har det nå blitt en tradisjon å delta. Det trykkes opp T-skjorter og skolen har fått lov til å ha ansvar for vannposten halveis i maratonløypen. Der står elever og noen lærere og heier og deler ut vann til løperne som farer forbi. I tillegg til å hjelpe arrangjørene og samtidig markedsføre seg selv er dette en viktig anledning for skolen å kunne samle inn penger til skolens eget Scholarship Fund (studiestipend fond). Ved hjelp av stipendmidler fra dette fondet får skoleflinke Tanzanianske elever fra den offentlige skolen i landet mulighet til å komme til ta en International Beccalaureate eksamen som vil gi dem innpass på flere universiteter senere. Alle fra ISM som løp i Kilimanjaro Marathon gikk på forhånd rundt og fikk sponsorer fra venner og kjente og på den måten ble det samlet inn Tshs 2.7mill.

Her er vi klare like ved startområdet kl. 07. Kilimanjaro skimtes i morgenlyset bak oss.

De sprekeste setter i gang ut porten fra stadion ved Handelshøyskolen.En av ISMs laerere løp maraton distansen, mens det var flere som stilte til start i halvmaraton. Alle som deltok fra ISM gjennomførte.

Samtidig som starten gikk for den lange traseen stiller alle mosjonistene til start for 5km sløyfen som bare går gjennom sentrum. ISM hadde over 130 personer (elever, laerere, foreldre osv) med, og alle bar selvsagt skolens Kili-marathon trøye.

Litt morgentøtte, men også spente før startskuddet går. ...

... men å smeller startpistolen og alle er ivrige på å komme seg av gårde. Her gjelder det å finne en god posisjon og en sterk rygg å henge seg på.

Vakkert ned mot sentrum med Kibo toppen i bakgrunnen.

Litt tyngre opp bakkene igjen, feltet har naturligvis sprukket opp litt, men Johannes er i godt og optimistisk driv.

Ingrid med to av venninnene er også godt med. Johannes prøver seg med et rykk på innern...

I fritt svev det siste lange strekket før løypen klyver oppover igjen til stadion ved Høgskolen.

Elin har vi ikke bilder fra i løpet for hun forsvant i tet ut fra start, men her heier hun og Johannes på oss etternølere.

Publikum venter spent på tribunen. Hvem kommer først rundt svingen og inn på stadion?

... Jo, det er Tim og Ingrid som fornøyd kan vinke til alle fremmøtte.

"We did it". Her er jentene som enda ser ut til å ha noen krefter igjen.

Andre gav alt i innspurten og trenger en pust i bakken. Til tross for lettskyet vaer på morgenen var temperaturen rundt 27c.

Rektor på ISM er en ivrig roer og hadde bestemt seg for å bidra på sin måte ved å ro maraton distansen i ISM sitt eget telt inne på stadion. Han brukte bare 3t 22m på distansen.

Store griller må til for å lage mat til både publikum og utøvere.

Så får publikum høre at foerste lederen av maraton distansen naermere seg stadion. Full jubel og klapping!

Men for nte år på rad vinner Kenyanerne. I år ble det tredobbelt Kenyansk i herreklassen. Pressen og nasjonal TV hiver seg over vinneren, Kipkemoi Kipsang (21 år), som løp inn på 2:17:09. Tanzania fikk 4.plass med Stephano Huche (22) på 2:19:23. I herreklassen var beste ikke-Tanzanianske-Kenyanske på 66.plass, beste ikke-afrikanske var Dansken Bo på 73.plass (3:25:07). ISMs kunstfaglærer David fikk flott 94.plass med 3:57:07 av 227 som fullførte maraton.
I kvinneklassen vant Ann Kamau (28) på 3:00:12, mens sølvmedaljen gikk til Tanzanias Banuelia Katesinga (31) med 3:02:53.

Vi hadde vår helt. Peter (52) som er nattevakten i vår krok av kampus. Han løp halvmaraton direkte etter å ha gått av et 12-timers nattevakt-skift.

En flott dag, og en flott begivenhet. Familien Hope like etter målpassering.

Tusen takk til Connie, Clare, Ottar, Øjvind, Hanne & Trond, Line, Lill May for sponsor-støtten på tilsammen Nkr 4000,- dvs Tsh 1.087.000,-  som går direkte til ISMs studiestipend fond!!