Noen lærere glemmer vi (heldigvis) veldig fort, andre setter varige spor, selv om de kanskje ikke var der så lenge.
Klassebildet under er av 4. klasse her på International school Moshi våren 1979. I denne klassen var det elever fra Italia, Canada, Danmark, Tanzania, India, Tyskland, Skotland, Finland, - og Norge (bakerst til venstre). Lærerinnen heter Mona Balldin og er svensk. Mona kunne fortelle lange historier, hun var nøye med at vi hadde nok blyanter i penalet og riktige bøker med på skolen. Hun stod med døren og tok i mot oss om morgenen, og tok seg tid til å se til at vi kom oss vel avgårde ved skoledagens slutt. Mona likte at vi brukte farger på hele arket, og passet på at g-en gikk helt ned i kjelleren når vi skulle skrive stil. Hun leste høyt fra Brødrene Løvhjerte mens vi spiste medbrakt mat til lunsj. Mona smilte hele tiden og hun hadde fint mørkt hår.
I helgen møttes de igjen på den samme skolen de begge var på for 32 år siden, dog med en annen ramme. Hennes tidligere elev er nå ansatt på skolen, mens hun som en gang var ansatt her i 6 år, nå var på besøk på gamle trakter med mann, barn/svigerbarn og barnebarn.
Det er vel forøvrig ingen tvil om at det er eleven som har forandret seg mest på alle disse årene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar