Hujambo og Hei

Hvordan hilser vi egentlig på hverandre? Hvilken betydning har en hilsning i seg selv?
Et typisk eksempel på en hilsen når to kjente møtes en morgen her i Moshi er som følger:

- Hei, jeg går ut fra at det ikke er noen problemer med deg denne morgenen Herr Philip?
[håndhilsen i 3 sekvenser]
- Jeg har ikke noen problem. Her er alt bare fredelig. Og med deg, hva er nytt siden sist vi treftes, Herr Njau?
- Takk, det er bare godt nytt. Hvordan står det til hjemme hos deg?
- Takk det er bare fint hjemme. Og hjemme hos deg? Har barna det bra?
- Takk, hjemme er det fredelig og barna og familien har det bra. Hvordan var turen din hit denne morgenen?
- Turen gikk bra takk. Hvordan går det med arbeidet ditt?
- Takk, det går bra med arbeidet, men det er mye jobb!
- Uff a meg, du har sannelig mye arbeid.
[håndhilsen i 3 sekvenser]
- Takk, men det går bedre nå.
- Jaja. Ha det bra Herr Njau.
[håndhilsen i 3 sekvenser]
- Ha det bra Herr Philip. Vi sees igjen
- Takk. Vi sees.


Og i Kristiansand er denne kanskje godt kjent:
- Javææl. Å ædde?
- De' e' så greit atte.
- Sees.
- Ja me sees.

Endelig helg...

...sier barna etter det de synes har vært en lang skoleuke med alle fag på engelsk i tillegg til fransk og swahili. For mange av elevene på ISM er faktisk ikke engelsk morsmålet, men ett av mange språk de må lære seg å beherske.
Dagens billedbrev sier litt om noen av aktivitetene her denne dagen:
Her er internatet for gutter 11-15 år slik det ser ut like før Tim går inn for å vekke dem kl. 06:15 hver morgen.

Rundt atriet i bakgården er det en svalegang med dører inn til lutfige to-mannsrom m/ eget bad. Internatet har 8 dobbeltrom og 4 enkeltrom. Dobbeltrommene er aller mest populære. Til venstre i bildet sees internatets fellesareal med kjøkkenkrok og tv m/ Playstation.

Kl. 06:40 bærer nedover grusveien ...

... til matsalen for frokost; eggerøre, bønner i tomatsaus, pannekaker, toast, grynblandinger, juice, kaffe, sjokolademelk mm

Kl. 07:30 begynner skolen med en 5min oppropsamling hos kontaktlærer før første time. Elevenes timeplan er delt opp i 20minutters økter, der noen timer er på 40 min, andre på 60 eller 80 minutter. Bilder fra skoledagene kommer siden en gang. Her har lærerne sine faste klasserom (= også kontor) slik at elevene må gå fra klasserom til klasserom avhengig av hvilket fag og hvilken lærer de har ( I Norge har jo oftest klassen sitt faste rom mens lærerne vandrer rundt). Mens elevene går fra klasserom til klasserom  går Tim til kontoret sitt ...

... for å ha et møte eller to med elever, internatansvarlige, kolleger, foreldre eller andre, ...

 ...før han sveiper innom lærerværelset der det er en kort kaffepause med dagens kunngjøringer kl. 10:15.

Så kan han bruke en god stund på å ta runder rundt på campus for å snakke med og følge opp servicepersonalet (bl.a. renhold, kjøkkenpersonalet) og sjekke status på internatene ...

... før det på ny er varm mat for alle i matsalen kl. 12:35:

Og deretter er det en ny økt på elevenes timeplan før skoleuken er over. Dagelevene reiser selvsagt hjem, men omlag 25 % av internatelevene bor i nabobyene og er også bortreist i helgene. De resterende er på skolen i helgen der de kan ha mange aktiviteter som her:

Begynne i steel-drum band:

Øve til den store drama-oppsetningen i desember:

Spille biljard:

Eller prate litt rolig med jentene i ro og fred:

Eller le høyt med venninnene på lekeplassen:

Øve på brystsvømming og/eller butterfly:

Øve teknikk til fotballturneringen i Arusha denne helgen:

Bli bedre til å ri:

eller bare ligge og slappe helt av:

Og skulle det ikke være noen venner å være sammen med på campus så kan en lage noe rart og godt på det lille kjøkkenet vårt (i lyset fra en medbrakt bordlampe fra IKEA som er hengt opp ned fra taket):

eller se om det er noen venner i Norge som er pålogget på Skype:

God helg!

PS:

Neste gang kan vi kanskje si litt mer om:
1) arbeidsoppgavene og hverdagene hjemme (og "hver-kveldene/-nettene" på internattilsyn),
2) jakten på bil (forresten; 1 liter bensin koster 9,- kroner her, men om en tar en lokal lærerlønning på 1100,- pr mnd som utganspunkt, ville det i Norge tilsvare ca.286,- kroner literen. Hvor ofte hadde du fyllt bensin da?),
3) resultatet av søndagens presidentvalg (alle i denne regionen er forøvrig blitt oppfordrett til å holde seg hjemme etter at de har stemt valgdagen for å unngå rabalder),
4) om den evigvarende jakten på det røde støvet,
5) gleden av å ha rent vann i springen,
6) jakten på de rette mat- og forbruksvarene vi trenger

7) eventuelt

PSS: Synes du bildene er for små? Klikk på dem så kommer de opp i et nytt vindu. Klikk på dem igjen så blir de enda større

Du vet du er i Tanzania når......

Etter to og en halv uke i landet har vi allerede gjort oss noen observasjoner på ulike saker og ting som er forskjellig fra hjemme. Listen nedenfor er på ingen måte komplett, og noen av dere vil kanskje synes at punktene har en negativ vinkling, selv om det selvfølgelig ikke er ment å være det. Tvert imot er vår opplevelse av den tanzanianske kulturen og gjestfriheten udelt positiv, og stadig opplever vi at det er mange ting som er forskjellig, men de kommer vi tilbake til i ett senere innlegg. Punktene nedfor må leses med en viss porsjon humor og innlevelse :-)

Du vet du er i Tanzania når:

- du må sole deg før kl 11 på formiddagen eller etter kl 15 fordi solen er så sterk
- du har hushjelp og gartner som vasker, rydder og planter blomster og banantrær mens du sitter og ser på at de jobber
- du kjører på venstre side av veien (eller iallfall burde det...)
- du har en gekko i huset, en slags firfisle som spiser maur og er helt uskyldig
- du bor i mur-hus som er 3 meter under taket slik at varmen stiger opp (virker ikke helt, fremdeles varmt, men.....)
- du har avokadotre, banantre og mangotre i hagen
- det bare finnes snø på Kilimanjaro
- du sier habari til alle du møter og svarer med nzuri
- du har "angrep" av siafu-maur i sengen som biter deg overalt (les Ingrid)
- solen står opp i øst, står i nord midt på dagen og går ned i vest
- brisen som kommer inn er veldig forfriskende
- du synes det er kjølig om morgenen fordi det kun er 18 grader
- du må bruke faktor 50 i solen og fremdeles kan risikere å bli solbrent
- ytterdøren med netting på må være lukket til enhver tid for ikke å få besøk av for mange småkryp
- alle klærne som har tørket på snora ute i hagen må strykes for å ta livet av alle mulige insekts-egg, også truser og sokker
- du våkner kl 04 av hanen som galer
- du har kjøleskap som kan låses med egen nøkkel for at ikke hushjelpen ikke skal forsyne seg når du er borte (har aldri benyttet meg av det)
- du har vifte i taket for å lage litt bris, men samtidig fordeler støvet litt utover
- du må låse inn penger, lommebok, fotoapparat så ingen skal bli fristet til å stjele
- det lukter bål i huset fordi den tanzanianske familien som bor rett utenfor gjerdet fyrer opp til middag
- du blir fryktelig skitten på beina av å gå rundt med sandaler i byen
- du trenger egen skobørste til å vaske sko med, både en grov og en fin, til joggesko og finere sko
- noen sko er kun ute-sko og noen sko er kun inne-sko
- du må vaske beina hver dag for ikke å skitne til klær og sengetøy
- du ikke lager skygge kl 12 på dagen fordi du bor så nærme ekvator at solen står rett over hodet ditt
- du må spraye med meget giftig insektsspray på rommet og ved ytterdøren om kvelden for å unngå at småkrypene kommer inn
- du ikke klarer sove fordi villhundene gjør hele natten, men samtidig venner deg fort til det
- du spiser søte, gode og små bananer hver dag
- når bøkene som står i bokhylla kun er om tropemedisin på engelsk og den bestes av de alle heter "Where there is no doctor......"
- alle smilende og imøtekommende fjesene sier Karibu Tanzania - Velkommen til Tanzania, også folk du ikke kjenner
- avispapir og ukeblader brukes som hyllepapir fordi ordinært hyllepapir er "waste of money"
- gartnerene brenner bosset ditt i hagen bak huset og det av og til lukter som en speiderleir inne
- arbeids- og undervisningsspråk er engelsk
- du må sove under myggnett
- det er like varmt inne som ute
- du har små uskyldige maur i cornflakes-tallerkenen
- du må oppbevare sukker i tett boks som så ligger i plastpose, for å unngå maur selvfølgelig
- en malariamygg kan summe og "torturere" deg om natten
- det er praktisk med gjenbruk av glass, kopper og bestikk i løpet av dagen fordi vi ikke har oppvaskmaskin
- lysbryterne kan gå til hvilken som helst lampe og kan henge hvor som helst på veggen
- du går til sengs med hodelykt
- du er glad for skyggefulle trær i hagen
- strømmen går av og på, og av og på, og av og på
- du må kjøpe overspenningsvern til datamaskina pga ustabil strømtilførsel
- det begynner aa mørknes kl 18.20 og er stupmørkt kl. 18:30

og helt til slutt:

Du vet du er i Tanzania når du kan se toppen av Kilimanjaro fra soveromsvinduet :-)

Utsikten fra huset like etter soloppgang idag

Ukens tippekupong:

Denne ukens 12 rette:

1. Mygg - Maur: 3-7, B
2. Søvn - Madrass: 0-3, B
3. N.Kroner - T.Shilling: 1-200, B
4. Bading - Safari: 7-0, H
5. Hagevanning - Tørke: 7-3, H
6. Hushjelp - Gartner: 4-2, H
7. Bil - Taxi: 0-7, B
8. Ristet loff - Syltetøy: 5-5, U
9. Kili - CB: 5-0, H
10. Brødrister - Kvalitet: Avlyst *
11. Shorts - Varme: 7-7, U
12. Kilimanjaro -Skyer: 2-5, B

* Etter at Kvalitet ikke møtte til kamp, ble det satt opp ny motstander. Resultatet da ble: Brødrister - Refundert: O-1, B


Tippe-tips for neste ukers kamper:
1. Fundi [vaktmester] - Labda Kesho [kanskje i morgen]: Etter en sterk sesongåpning med stor interesse av Fundi, ser det nå ut som om Labda Kesho har fått overtaket. Dette blir den mest åpne kampen i neste runde. Helgardering HUB
2. Epost - Skype: Her åpnet Epost sterkt, men Skype har markert seg i det siste. U
3. Skoletid - Leksetid. Begge lag har stram struktur, sterk disipling i angrepsrekken og krever full innstats. U
4. TV- Utekino: Med TV i karantene pga overdrevet bruk av for mange spillere i forrige sesong er Utekino en klar favoritt. B
5. Maur - Mygg: 2 myggnett sikrer et sterkt forsvar mot Mygg, selv om det også mangler ett nett på banen. Samtidig gjør en stor glipe under verandadøren sitt til at Maur lett får innpass. Forventet resultat: H
6. Hjemmemiddag - Kantinemiddag. Med gratis tribuneplass til alle bortefans blir dette en sikker B.
7. Jobb - Fritid: Jobb har fått en god forsterkning på laget med ny spiller fra helsefeltet som gir et aktivt lag. Ukens første klare H.
8. T.Shilling - N.Kroner: Med hjemmekamp ender returoppgjøret nok med nok en klar seier til T.Shilling. H
9. Ris m/kylling - Kylling m/ris. Lokalderby som alltid ender med U.
10. Solkrem - Myggspray: Solkrem virket sterk før sesongen, men har vist lite interesse til å komme på banen. Myggspray derimot har vist å ha et sterkt forsvar. Klar B.
11. Shorts - Antrekk: En ny uke med nye kamparenaer betyr ny giv for Antrekk. Shorts har ingen anseelse i de neste rundene. Sikker B.
12. Kiswahili - Germanske språkgrupper: Et nytt internasjonalt oppgjør. Germanske språkgrupper har vært en bastion tidligere i sesongen. Men vi ser nå at Kiswahili har fått økt popularitet til tross for et ungt og utrent lag. Erfaringen vår sier at oppgjøret ender med borteseier også i denne runden, men her går vi for halvgardering og håper engasjementet og mestringsgleden i Kiswahili gir poeng. UB

En fridag i ferien

Hva kunne vel være en bedre måte å nyte en nasjonal helligdag her (President Nyerere's Day) enn å bruke den medbrakte sykkelen på en sykkeltur i småveiene i fjellsidene her i området sammen med to kolleger fra skolen? Kvaliteten på veidekket varierer stort fra god jevn asfalt til det som en gang har vært en god vei, men som nå består mer av huller enn av dekke. Terrengsykler med god demping, er det som må til. Et par kilometer sykling vestover virket Old Moshi road kjent, og det viste seg da også at "Old memory lane" faktisk var Tims gamle skolevei. Vi syklet forbi Weru Weru secondary school der Tim bodde fra '77-'79. Huset var relativt slitt nå, campusen også, men det var artig å se huset igjen.

Selv med godt fokus på veibanen slik at en ikke treffer rett ned i en pothole og får punktert dekk var det akkurat det som skjedde. I godt driv bortover 9 km støvete vei var Tim for sen med å hoppe over et hull i veien og visste umiddelbart da han landet at dekket var punktert. Tims første punktering. Det tok litt tid å få skiftet, men i 28c var det likevel godt med en pause for å drikke vann.

Så bar det i godt driv videre oppover bakkene mot Kilimanjaro, mellom banantrær og på småveier der ingen UiA-sykkeldrakt noen gang har vært.

Selv i et mylder av småveier er det vanskelig å gå seg bort. Enten sykler man nordover og oppoverbakke mot Kilimanjaro, eller så går det nedover og da treffer man til slutt den store hovedveien mellom Moshi og Arusha. Men et sted i mellom der syklet vi i flere timer, og lærte fort hvordan en skulle styre unna frittgående geiter, - høner, små barn og damer med store bører på hodet.

Samtidig var alle veldig blide. De hilste, vinket og synes sikkert vi var rare der vi fór bleke og svette forbi i solsteken. Vi lærte å dukke under kaffebusker der vi meandrerte oss gjennom kaffeplantasjer.

Noen steder måtte vi forsere løse småbroer der kvinner og barn hentet vann og vasket tøy i elven under.

4 mil, 3 fall, 1 punktering og 1 kjedebrudd senere (fordelt på oss tre) er vi tilbake på den gamle hovedveien Old Moshi road og på vei tilbake til ISM.

Etter en god dusj i en tynn slapp stråle kaldt vann hjemme var familien klare til middag sammen. Vi tok en tuk-tuk drosje (moped-drosje) (10kr)

til golfparken

hvor vi ikke spilte golf, enda de både har en 18-hulls bane i tillegg til squash- og tennisbaner, men nøt en tidlig middag i ro og mak. En stor porsjon fish 'n' chips m/ brus til 18,-

Vår ferie (vårferie)

Det er stille på tunet nå som elevene har reist hjem på én ukes vårferie (eller høstferie for dere som er nord for ekvator). Vi nyter late dager her hjemme. Lang frokost som for noen består av toast m/ mangosyltetøy eller Marmite (et salt buljonglignende britisk pålegg), rundstykker med en myk hvitost som ingen norsk ostehøvvel hadde klart å dele, mens andre gleder seg over cornflakes med brunt sukker og eggerøre. Instant local coffee går ned på høykant, sammen med passionfruit-juice og malaria-tabeletter.

Det er en del som skal ordnes i huset, og det tok ikke lang tid før vi tok etter det lokale kjønnsrollemønsteret (i hvertfall for noen dager). Elin har funnet et godt system for hvor toalettsaker og kjøkkenutstyr bør ligge. Mangel på praktisk skap-plass innebærer nøye beregninger for at en skal finne det en trenger til en hver tid, selv om det skulle være mørkt. Ingen fare når alle de 5 lommelyktene har sine faste plasser rundt i huset. Dessuten er det om å gjøre at ting ligger systematisk og i orden, og minst mulig flyter rundt om, for jo mer rot i hyller og på benkene jo lettere for småkryp å tro at de kan leke gjemsel der.

Tim, på den annen side, har brukt tid på å rydde i hagen og vaske terassen som tydeligvis ikke har vært brukt på lenge og som derfor var overgrodd av mose med tydelige maurtråkk i. Nå er de hvite murveggene vasket, gulvet skurt, og når vi klarer å finne et sted som selger utemøbler kan dette bli en flott plass for BBQ og ettermiddagsbesøk. Internatetbygget huset vårt er en del av, heter Kivuli som betyr skygge på swahili. Først så vi for oss å hugge ned noen trær (solhungrie nordmenn som vi er) men ser nå helt klar fordelen med god skygge. Med solen i senit og 32+c er det bare europeere og hunder med rabies (dvs de gale) som er ute i solen, sier tanzanianerne. Og det har vi forstått det er noe rett i. Samtidig gir den skyggefulle hagen noen utfordringer for oss som drømmer om vår egen lille matunda shamba (frukthage). Tim stotrer seg naivt frem på swahili med ISMs gartnere for å høre hva som lar seg dyrke, hva som kreves av jord og lysforhold og hvor lang tid det tar før vi får frukter. Vi har allerede et stort avocado-tre i hagen, men det vi først trodde var to grupper bananplanter viser seg rett og slett å være et eget blomstertre med flotte røde blomster som ligner klaser med papegøyenebb. Vi får heller satse på en maua shamba (blomsterhage).

Vi har brukt dagene på å bli kjent med kolleger og de andre familiene på tunet og de har tatt oss med ut på restauranter i nærheten slik at vi er kjent med både prisnivå og menyer, og ikke minst hvor vi må ha god tid før maten kommer og hvor vi får maten servert nesten med en gang. Her er det store variasjoner på alle faktorene. Men det er ingen tvil om at maten er god, og ingen av oss har blitt syke av den heller.

Elin har fått møte ledelsen ved School of nursing på universitetet, og har fått jobb med å undervise sykepleierstudenter 4 timer i uken. Det blir en flott og lærerik utfordring og da kommer sikkert alle sykepleiebøkene vi tok med til nytte. 1. november er det skolestart der og klasserommet blir fyllt av 40 spente studenter. Universitetet ligger 15 min gange fra her vi bor så det blir lett å komme seg til og fra.

Når vi går ut porten på skolen er vi på Lema road. Går vi til venstre og opp 8-9 km kommer vi til et område med store bananplantasjer. Om morgenen kommer damene gående derfra med svære brett balanserende på hodet med flere stokker bananer som de skal selge på markedet i byen. Det må være kjempetungt, men de kommer altid med tomme brett tilbake på ettermiddagen så det er tydelig at de får solgt varene. Vi derimot, har pleid å spasere til høyre, også ned mot byen, der det ligger en liten matbutikk langs veien. De har egentlig et godt utvalg, men prisene varierer. Sjoko-nøttepålegg til 45,- 1 liter mangojuice til 15,- oppskåret loff 8-15,- en klase bananer 7,- Det er både spennende og litt frustrerende å finne ut hva som gjemmer seg i nye bokser og glass. Hvilket smør er beregnet til brød? Er denne mangosausen til dessert eller skal den egentlig blandes i en krydret gryterett? og varer egentlig long-life-milk livet ut? Vi har gjort oss kjent med et minimum nødvendige matvarer, men ser frem til å utivde reportoaret uke for uke. Merk mangel på skygge på bildet under. Solen står høyt på himmelen her.

Ettermiddagene har vi brukt i/ved bassenget her på skolen. Da er det forfriskende å ta en dukkert og svømme noen lengder eller dykke etter steiner vi slipper ned på bunnen. Rundt oss er det jackaranda-trær med lilla blomster, og andre trær med tøffe frøbelger som sikkert er stilige å ha i en dekorasjon eller oppsats. Alternativt kan vi spraye dem med gull/rød farge og bruke dem til julepynt på treet. Lenge leve kreativiteten, og den må vi bruke flittig her. Vi har av og til litt hyttefølelse, her vi sitter på kjøkkenet med standard-utrustningen boligen har. Ikke en gang har vi savnet TV. Med voksduk fra Søgne på bordet, knasker vi selvpoppet popcorn laget på gamlemåten (dvs uten microbølgeovn), og spiller "Den forsvunne diamanten". Diamanten lå denne kvelden faktisk uberørt av Moland og French i Kongo. Vi spiller et mega-kjempe-yatzee spill som krever 12 terninger og som har så mange kombinasjoner en skal kaste seg frem til at vi har måttet bruke hele 3 kvelder på å bli ferdige. Når det er mørkt kl. 18:30, men fremdeles 25c ute og gresshoppene synger en sikade av natta-sanger tar det ikke lang tid før vi er klare for sengene alle sammen.

Saa er vi i gang

Etter en lang flytur, riktig nok spekket av mat og tv-/spill underholdning landet vi om sider paa Kilimajaro International airport en god stund etter moerkets frembrudd. Tollerne var svaert interessert i noen av de 16(!) kolliene vi hadde med og forlangte aa faa se innhold. Men forstod fort at de bare inneholdt brukte personlige eiendeler, som dermed ikke er tollbelagte. Ved aa sitte paa noen kofferter og ha sekker paa fanget fikk vi plass til alt i bilen som rektor hentet oss i, og i svarte natta ble vi kjoert paa venstre side av veien (det var jo bra ettersom det er venstrekjoering her) de 3-4 milene til skolen og huset vaart.

Kjoeleskapet var fyllt opp av melk, loff, juice, egg, mango og bananer, men vi tok oss lite tid til aa nyte dem troette som vi var. Tiden paa aaret kombinert med hoeyden over havet gjoer sitt til at det er svaert lite mygg her naa, saa foerste natten laa vi oss likegodt uten aa ha myggnettet paa. Stor tabbe! I 05-tiden kom Ingrid og Joahnnes loepende inn til oss i panikk etter aa ha blitt angrepet av vandremaur (eller safari ants og siafu som de heter her. Se Wikipedia for mer info). De hadde maur i haaret og i sengene. Det var stier med maur langs veggene, i de aapne koffertene og da vi alle kom oss inn i stuen saa vi hvordan de toget inn kjokkendoeren gjennom huset og ut paa verandaen.

Denne maurtypen er en art som opptrer i store kolonier og som alltid gaar samlet og ikke frykter noe. De angriper ogsaa ved aa liste seg ubemerket opp paa byttet og saa sende ut et luktstoff som gjoer at alle biter samtidig... Deres motto er "vi gaar rett frem samme hva vi stoeter paa", saa vaart hus var nok (forhaapentligvis bare) paa feil sted til feil tid. Naar vi fikk lyset paa og brukte insektspary forsvant de fort,og har ikke blitt sett siden. Har blitt fortalt at det er flere aar siden sist de kom innomhus her paa campus, saa de var vel bare nyskjerrige paa hvem det var som hadde flyttet inn. Ellers har vi en liten gekko i huset, men den betyr lykke og er helt ufarlig. Er heller et nyttedyr saa den faar bli.

I dag morges var foerste dag med utsikt til toppen av Kilimanjaro da det har vaert skyer over toppen frem til naa. Majestetisk syn, og rart at den er saa naerme. Temeperaturen er ca 18c naar vi staar opp om morgenen, men godt aa ha en dyne ettersom vinduene bestaar av en slags glasspersienner (med myggnett paa utsiden) men som derfor ikke er helt tett. I loepet av dagen stiger temperaturen til ca.25, men det er jo bare vaar her nede naa saa mange har en langarmet skjorte paa eller genser om morgenen.

Vi har faat en hushjelp som kommer 4 dager i uken,og vasket toey og huset foroverig. I dette landet ville det vaere utenkelig for oss aa ikke ansette hushjelp. Med den loennen vi betaler er det med aa forsoerge en familie og skolegang for hennes 5 barn. Uten vaskemaskin er det godt det er noen som har draget paa aa fikse klesvask, dessuten maa alle klaer strykes etter aa ha hengt ute til toerk for aa sikre at ikke fluer har lagt egg i stoffet... Gulv og lign maa helst vaskes hver dag da det kommer en del stoev inn. Et rent hus hindrer ogsaa at det blir et attraktivt sted for maur/smaakryp.

Huset er ikke veldig stort men helt OK, og ligger i den ene enden av Tim’s internat, men selvsagt med egen inngang. 3 soverom + kontor, et lite trangt bad og aapen stue& kjoekkenloesning, men det er vi jo vant til hjemmefra. Vi er heldige som har en stor nordvent hage (som er flott her ettersom vi bor soer for ekvator og har solen i litt i nord mitt paa dagen), men mange store traer gjoer at vi har lite direkte sol i hagen. Selv om mange her oensker en skyggefull hage kan det bli vanskelig aa faa anlagt frukt&groennsakshage, men vi har satt en gartner paa saken. Har allerede et stort avocado-tre, men oensker aa ha banan, appelsin og mapera (en slags paere) i tillegg til tomater. Maa ogsaa faa skaffet hagemoebler etterhvert. Mellom noen av traerne kan vi akkurat se snoen paa toppen av Kilimanjaro naar skyene er borte. Tomten vaar grenser til skolens gjaerde, og paa andre siden bor det en lokal bonde med sin familie som baade har haner (som gjor alt for a markere at de er oppe lenge foer soloppgang), griser og hunder. Mens vi har rent vann i springen (godt aa drikke) og elektrisistet, har de et hus av stokker og kledd med jord, og maa fyre opp et baal hver gang de skal koke mat. Det gjoer de baade tidlig og sent og vi merker lett roeyken fra baalet hos oss.  

Johannes og Ingrid er paa skolen 3 dagen naa og begynner aa forstaa stystemet her der man vandrer til nytt klasserom for hvert fag. Johannes har dessuten begynt med fransk. Begge har swahili 2-3 ganger i uken, mens all annen undervisning selvsagt er paa engelsk. Som aktivitet etter skolen har Johannes valgt karate og svoemming, Ingrid har svoemming og kor. En helg i november skal de paa vandretur med friluftslivgruppen til Kilimanjaro med overnatting paa basekamp 1 (ca. 3000moh). Alle friluftslivturer har ulike nivaa, og en maa ha gjennomfoert ett nivaa foer en kan vaere med paa neste nivaa. Klatring paa toppen av Kilimanjaro er nivaa 5.

Elin har brukt dagene saa langt til aa pakke ut bagasjen, bli kjent med huset og noen av lokalbutikkene i nabolaget. Vi synes det er bedre aa handle smaavarer i gaa-avstand her, enn aa dra inn til byen (Moshi er en by paa stoerrelse med Stavanger), og selv om prisene er lavere enn i Soegne uansett (5kr for en loff), er det fint aa stoette lokalbutikkene. I kveld er det aerobiks i byen og Elin drar sikkert dit sammen med noen av de andre laererne her (75kroner for 10 ganger). Om ikke lenge regner hun med aa kunne dra bort paa sykepleiehoegskolen like ved der de onsker aa tilby henne jobb med aa foelge opp sykepleierstudenter i praksis.
Tim har brukt de foerste dagene til aa bli kjent med folk paa skolen og de mange arbeidsomraadene sine. Har administrativt hovedansvar for all internatdrift, inkludert kjoekkenpersonale, renholdspersonale og de paa vaskeriet. Mange av dem kan lite/ikke engelsk, saa han proever saa godt han kan aa stotre seg frem paa kiSwahili. Det at man viser interesse i aa laere lokalspraaket er veldig positivt og aapner mange doerer. Tanzanianerne er taalmodige og hjelpsomme saa han har tro paa at vi faar en bedre kommunikasjon etterhvert. Skolen har omlag 220 elever, der 105 elever bor fordelt paa 5 internat, hver med sin husfar/husmor. En av Tims oppgaver blir aa knytte disse i et team slik at vi blir godt samkjoerte. Er ogsaa husfar paa det gutteinternatet som har 20 gutter fra 11-15aar paa tomannsrom. De skal vekkes 06:15 hver skoledag (skolen begynner 07:30), skal foelges opp i leksetid paa kvelden og sjekkes inn paa kvelden. Har avloesning hver tirsdag og torsdag kveld + annehver helg. 

Naa til helgen er det hoestferie (egentlig vaarferie ettersom vi gaar mot sommer her...) saa alle elevene reiser hjem. Vi skal bruke den rolige uken til aa samle oss litt og bli kjent i byen her. Har ikke kjoept bil enda, er dyrt, men maa vel finne noe etterhvert. Maa vel kanskje bruke hoestferien til aa laere aa kjoere paa venstre side av vegen...

"Life is a ...

... box of chocolates, you never know what you'll get", sier Forest Gump i filmen med samme navn. I morges kl. 04 satte vi avsted mot nytt land med tunge øyelokk og med sommerfugler i magen. Lite visste vi da at boksen med sjokolade vi var forberedt på å få begynne å smake fra, rett og slett ikke var der en gang. Etter å ha tømt tilhengeren for 16 kolli bagasje (+ håndbagasje) og dradd dette frem til innsjekkingsskranken på Kjevik så tidlig på morgenen at vi rett og slett var månedens første kunde, fikk vi vite at KLM-flyet var kansellert pga teknisk svikt i bensintilførselen til flyet. Hadde vi allerede vært i Afrika hadde dette ikke overrasket oss mye, men det tok noen sekund før vi innså at den lange turen midt på natten rett og slett måtte gjøres om om nye 24 timer. Mens vi satte oss litt slukøret i bilen igjen på vei tilbake til Søgne, som å ha dukket opp et døgn for tidlig til en OL-åpning, er vi jo glade for at KLM ikke sender fly på vingene med rusk i bensintilførselen.
Men pga denne ekstra dagen vi fikk har vi fått tid til å sove ut etter lite søvn siste uke, hente en pakke på Posten som kom forsinket fra besteforeldre i Ulsteinvik, spise farfar-fisket makrell og bestemors kake m/ bringebær fra hagen.
Så, når vi ser tilbake på dagen er det jo ingen tvil om at Forest Gump har helt rett, livet er jo fullt av sjokoladebiter, - når en bare oppdager dem på de rette stedene og tar seg tid til å nyte dem.

Vi håper at alle gode ting er to, og at bildet under som vi tok i morges, også gjelder i morgen tidlig.

Takk til alle gode venner på jobb, skole og i vennekretsen for hjelp og gode ord før avreisen.