søndag 31. oktober 2010

Hujambo og Hei

Hvordan hilser vi egentlig på hverandre? Hvilken betydning har en hilsning i seg selv?
Et typisk eksempel på en hilsen når to kjente møtes en morgen her i Moshi er som følger:

- Hei, jeg går ut fra at det ikke er noen problemer med deg denne morgenen Herr Philip?
[håndhilsen i 3 sekvenser]
- Jeg har ikke noen problem. Her er alt bare fredelig. Og med deg, hva er nytt siden sist vi treftes, Herr Njau?
- Takk, det er bare godt nytt. Hvordan står det til hjemme hos deg?
- Takk det er bare fint hjemme. Og hjemme hos deg? Har barna det bra?
- Takk, hjemme er det fredelig og barna og familien har det bra. Hvordan var turen din hit denne morgenen?
- Turen gikk bra takk. Hvordan går det med arbeidet ditt?
- Takk, det går bra med arbeidet, men det er mye jobb!
- Uff a meg, du har sannelig mye arbeid.
[håndhilsen i 3 sekvenser]
- Takk, men det går bedre nå.
- Jaja. Ha det bra Herr Njau.
[håndhilsen i 3 sekvenser]
- Ha det bra Herr Philip. Vi sees igjen
- Takk. Vi sees.


Og i Kristiansand er denne kanskje godt kjent:
- Javææl. Å ædde?
- De' e' så greit atte.
- Sees.
- Ja me sees.

1 kommentar:

  1. Er helt med på Kristiansands hilsenen helt til siste setning. Vi sier vel ikke "me" i K-town, men "vi". Javel, sedet, åssen går det.

    SvarSlett