Welcome to Kenya

Trofaste lesere husker sikkert rapporten fra safarituren i julen da vi stadig hadde problemer med bilen og følte panseret var mer åpent en lukket. Den gang lengtet vi etter egen bil uten problemer som vi kunne bruke til å reise på tur med. Nå var vi endelig klare for off-road safari i egen bil, og takket ja til tilbudet fra en vennefamilie her på tunet om å bli med dem på en fin helgetur over grensen til Kenya.
 

Vi hadde fått anbefalt å fylle ut alle skjema for grensepassering på forhånd, for å spare tid. Det var lurt, for det var hele 5 ulike kontrollpunkt; klarere uførsel av bilen fra Tanzania, levere utreisepapirer på oss 4, tollklarere bilen for innførsel i Kenya, grensekontroll for personer inn i Kenya, og til slutt krav om å kjøpe egen bilforsikring for bilen mens vi oppholdt oss i Kenya.

Med medbrakte ferdigutfylte skjema tok ikke dette mer enn 45-50min, og vi kunne bile den fine siste etappen de siste 60 km til lodgen vi hadde booket oss inn på - trodde vi.....

Veien fra den Kenyanske grensestasjonenn går gjennom deler av en av Kenyas mest kjente nasjonalparker, Tsavo.

Ettersom det er en nasjonalpark er det ikke bygget asfaltert motorvei, men veibanen ligner mer et vaskebrett med stein, rød sand og store hull en må svinge utenom. Noen steder er det små tun der bøndene prøver å dyrke litt mais, og hvor ungene kommer løpende for å se hvem som farer forbi og roper etter å få en kulepenn eller en drops.

Vi så en veltet trailier og flere lastebiler med knekt aksling,

 punktering

 

eller motorhavari, men frydet oss over å kunne kruse forbi baobabtrær, åpne sletter med akasietrær med solen i ryggen - helt til vi hørte et kraftig smell med påfølgende "flapp-flapp-flapp" lyd fra venstre bakhjul. Dekket vi trodde var solid nok, var spjæret helt opp og totalt ubrukelig.

Men før det røde veistøvet hadde lagt seg var vi klare for plan A; å ta av reservedekket, jekke opp bilen og skifte dekk på rekord tid.

Selvom det tok såpass tid at alle de lastebilene vi hadde kjørt forbi tidligere, nå humpet seg forbi oss og la igjen et fint rødt støv på oss alle.

Det var da vi så at en 6 cm bolt, sikkert en rest fra et tidligere motorhavari, hadde boret seg helt inn i dekket og var årsaken til punkteringen. Men det tok lenger tid å komme seg avgårde enn vi hadde trodd. Først viste det seg at gjengene på hjul-mutterne var så slitte at bare 3 av 5 mutterne hang godt på da vi var klare til å bile videre. Det verste var likevel at felgen på reservedekket viste seg å ha en stor bulk på innsiden som slo borti bremseskoen for hver omdreining. Så var det å stoppe igjen, 50 meter bortenfor der vi først hadde byttet dekk. Plan B nå var å låne reservedekket til vennene våre. Men i forsøket på å sveive ned reservedekket deres, knakk vinsjfestet til reservedekket slik at det ikke lot seg løsne fra understellet på bilen.

Eneste alternativ da var å la plan C vaere like plan A; å sette på vårt eget reservedekk med ødelagt felg og dunke oss de siste 30 km til lodgen 20-30 km/t i mørke. Turen som normalt tar 3 timer tok dermed 5 timer, men vi rakk akkurat middag på Salt Lick Lodge.

Lodgen ligger inne i et privateid naturreservat på hele 113m2 (nesten samme areal som Søgne kommune!), men regnes som en del av den store Tsavo West National Park. Lodgen består av et hovedhus med matsal og resepsjon, og ut fra det er det bygget rom/hytter på påler som omkranser ett av de få vanhull i parken. I tørketiden kommer alle dyrene til vannhullet for å drikke så alle gjestene har god utsikt til det hele fra rommene sine.

Den privateide parken har alle dyr bortsett fra neshorn og flodhest, men det jobbes visst med å få det det også. Nå, mot slutten av regntiden, var dyrene spredt rundt i hele parken og kunne til tider være vanskelige å se i det høye gresset. For de som ønsker å komme til Afrika for å se dyr er det derfor viktig å planlegge reisetidpunkt i forhold til dyrenes vandringsmønster og parkenes vegetasjon.

Men vi fikk se mange flotte fugler i ulik avstand fra bilen:

samt noen utvalgte pattedyr:

Men helgen før en uke med avsluttende prøver i alle fag måtte det settes av tid til å pugge til eksamen...

...før vi kunne ta en ny tur gjennom buskas og på smale veier i parken

Det var sikker da vi punkterte igjen. Trolig har vi bilt over akasietorner og fått dem inn i begge hjulene på venstre side, men riktignok bare så små hull at vi ikke merket noe før vi stod opp neste morgen og dekket var flatt. Da måtte vi bare få levert bilen inn til en fundi som lappet den ene dekk-slangen (han mente det andre ikke hadde hull.... tabbe...). Søndagen kunne vi begynne på veien tilbake til Moshi usikkre på om vi ville komme frem med ørlite hull i den ene slangen og uten reservedekk. Men at landskapet er vakkert, det er ihvertfal sikkert.

Da vi passerte stedet vi hadde skiftet dekk første gangen så vi akkurat snurten av en elefantflokk i buskene...

Og bilen? den tok oss helt hjem, men står nå utenfor huset vårt med et helt flatt bakdekk og dermed den 3. punkteringen denne helgen, og venter på en ny fundi som skal fikse 4 nye dekk for terreng + reservehjul slik at vi er klare for neste safari. Håper de dekkene er bedre........ :-)

17. mai - Hurra!

Gratulerer med dagen! Hurra hurra for 17. mai

Johannes lader opp til dagen med å følge NRKs dekning av 17.mai feiringene "live" via NRK's nett TV. Takk til NRK for at de legger ut direktesendingen med lav båndbredde for oss i utlandet.

Etter lunsj bilte vi til Arusha for å feire dagen sammen med andre på Scripture Mission, NLMs misjonsstasjon. Med hyggelige folk og tradisjonelt program ble det en flott feiring av nasjonaldagen;
17. mai tog, selvsagt, med egen fane, sang og hurra-rop akkompanjert av korpsmusikk (fra CD-spiller)

 Og alle går i tog, - rundt rundkjøringen inne på tunet på Scripture Mission.

17. mai tale og høylytt sang av "Ja, vi elsker".

Etter pølser, brus, og annen god mat til middag er alle ivrig med i lekene:

Etter lekene er det kaffe og kaker.

 

Hurra for 17.mai! - og gratulerer til alle dere andre.

Gårdsturisme

For litt siden benyttet vi nok en frihelg til å reise bort fra Campus og se nye steder. For å komme gjennom den travle storbyen Arusha fikk vi anbefalt en "snarvei" gjennom et industriområde. Men selv om vi sparte 3-4 km, tok det mye lenger tid ettersom en eller annen fjomp hadde parkert og forlatt bilen midt i veibanen slik at dem sperret for trafikk begge veier. Kort tid ettervar det lange køer på begge sider med biler, busser og lastebiler. Eieren av den parkerte bilen (kan godt hende den var kjørt tom for bensin) var ikke å se. Til slutt tok noen illsinte sjåfører bak affære. På kort tid hadde de dirket opp den låste bilen, satt giret i N og dyttet bilen bort og inn på en sidevei, til stor jubel fra alle folk i de ventende bilene rundt om.

Omsider ut av Arusha på vei vestover for et strekk på 3-4 timer. Landskapet endrer seg fra småskog og åkerlandskap like utenfor Arusha, til åpne stepper der smågutter fra masai-stammene gjeter kyr og geiter. Nå på ettermiddagen skal de ledes langt for å nå hjem til innhegningen før det blir mørkt. Noen steder har det kommet mye regn så langt i denne regntiden, og oftest er det vakre grønne marker å se. Her derimot, var det enda litt tørt. Dessuten får gress og småvekster liten sjanse til å sette god rot og vokse opp når store horder buskap vandrer frem og tilbake daglig på leting etter noe grønt.

Vi kom frem til Ngorongro Farm House en stund etter at det var blitt bekmørkt, men våket til et herlig syn av hovedhuset neste morgen.

Dette stedet fra 1930-tallet har en gang vært en stor kaffeplantasje, drevet av tyske farmere fra datidens kolonitid. Kaffeplantasjen var en av de plantasjene som bidro til den viktige eksporten av kaffe til Europa. Nå, i de siste årene har råvareprisene på kaffe sunket kraftig på børsene og flere kaffefarmere har måttet legge ned, eller legge om, driften. På samme måte som noen norske bønder velger å sette opp en campingplass eller småhytter mellom epletrær eller rader med jordbær, har også eierne av denne farmen funnet ut at gårdsturisme, dvs store hytter mellom kaffebusker i et parklandskap, er verdt å satse på.
Her nyter Johannes roen og leser litt på terrassen på denne to-manns hytten:

Hagen er en pryd, med masse blomster og bed. Ikke så ofte vi ser velstelte hager slik som denne. I Moshi, og de fleste andre steder, bruker folk naturlig nok hagene sine til å plante mais, bønner, bananer eller til å sette opp et hønsehus.

Stedet er selvforsynt med de grønnskakene de trenger til matlaging for gjestene. Mye frukt har de også, i tillegg (selvsagt) ...

... til rader på rader med kaffebusker.

Kaffebønnene må alle plukkes for hånd ettersom de modnes litt ulikt. Bare bønner med rett farge kan høstes inn. Daglig går plukkere gjennom kaffeplantasjen og ser etter det som er klart for innhøstning. En tidkrevende produksjon.

I tillegg til den flotte hagen i blomsterprakt er det et rikt fugleliv på farmen, et eldorado for hobby-ornitologer.

Og alle synes den delikate maten er helt topp!

I ett av de store eukalyptus trærne på tunet hadde en koloni med vevere (Speke's Weaver) bygget reir. Disse gule fuglene (se over og under) finner de ytterste grenene smågrenene og bygger reir der ved å flette gress og strå til små hus. Reirene har åpning på undersiden med et lite "rom" på den ene siden slik at de 4-5 knall-blå eggene kan legges der uten at de triller ut. Reiret bygges tett-i-tett med andre reir, for flere sammen gir bedre beskyttelse. I tillegg lages de med åpningen ned slik at det både skal være lett å komme ut om det kommer farer, samtidig som det gjør det vanskeligere for slanger og andre som liker weaver-egg til frokost å få tak i dem. Det er fasinerende å tenke på hvordan de klarer å få festet de første stråene i reiret.

Ett reir hadde falt ned på bakken og Johannes kikker inn...

... før han var klar for en ettermiddagsdukkert.

På vei hjem måtte vi bare stoppe å ta bilde av Elin foran denne butikken, et lokalt apotek i Karatu. Skuelystne utenfor syntes det var rart at bilen med mzungus stoppet her for å ta bilde av en stengt butikk. Men da vi forklarte sammenhengen syntes de det var helt på sin plass og ønsket oss tilbake når som helst. 

Avisoverskrifter

Fra en av nasjonsavisene, The Citizen, denne uken:
1) Bøndene kommer med krav til regjeringen om å bedre veiene slik at de kan få frem varene sine til markedene. Nå i regntiden er mange veier nesten ufremkommelige, eller krever lenger reisetid, noe som vanskeliggjør transport av fersk frukt og grønnsaker. Bøndene viser til at dårlig standard på veiene gjør at de ikke når frem til markedene i tide til å få solgt varene til en god nok pris.

2) En 26 år gammel navngitt mann er dømt til 32 års fengsel og 12 stokkeslag for voldtekt mot en 15 år gammel skoleelev i 2009. Skoleeleven ble tvunget til å slutte skolen da hun ble gravid og har ikke rukket å gå tilbake til skolen etter at hun fødte barnet. Mannen ble tilkjent 2 års fengsel (av de 32) for først å ha nektet farskap til barnet.

3) USAs angrep som førte til drapet på Bin Laden støttes i avisene ettersom Bin Laden bl.a. var ansvarlig for at 11 Tanzanianere ble drept i et angrep på den Amerikanske ambassaden i Dar Es Salaam 7. august 1998.

4) Utdanningsministeren i Tanzania har fremmet et forslag om at det blir krav om at alle barneskoler i landet skal servere elevene sine minst ett varmt måltid om dagen. I dag tilbyr 1167 barneskoler i landet varm lunsj til sine elever. I noen regioner er det varme måltidet drivkraften til at barn møter opp på skolen og sendes dit av sine foreldre. Undersøkelser viser at antall elever som består fagene på barneskolen har økt fra 14 % i 2000 til 58 % i 2009 i skoler der de nå tilbyr varm mat til lunsj.

5) Det er stor mangel på jordmødre i Tanzania. Helseministeriet mener at det trengs ytterligere 26.000 jordmødre for å dekke behovet. Statistikk viser at 40 % av kvinnene opplever komplikasjoner i forbindelse med fødsel, noen av dem kan føre til tap av liv. Det er faktisk størst behov for jordmødre i byer og tettsteder. Mange år med satsning på å dekke behovet i utkantstrøk har ført til relativt god oppfølging der, men ettersom befolkningen i byene vokser er det derimot i byene at man opplever større behov for kompetente jordmødre.

6) Sjåførene i minibussene (daladala) mellom Arusha og Moshi streiket forleden ved å unnlate å plukke opp en eneste passasjer i hele 6 timer mens de kjørte den 8 mil lange ruten mellom de to store byene nord i Tanzania. Pendlere og folk som skulle til og fra markedet ble stående uten transporttilbud. Det er oppgitt ulike grunner til streiken. Noen mener sjåførene ønsket tillatelse til å kunne øke billettprisen til Tsh 500 (kr. 1.80) på det 2 mil lange strekket fra Arusha til Usa River fra dagens pris på Tsh 3-400, pga økte bensinpriser. Andre sier streiken var en reaksjon på et økende antall ureglementerte kontroller og trusler fra det lokale hvitkledde trafikkpolitiet langs denne trafikkerte veien. [Normalt er det 8-9 faste trafikkpoliti kontrollposter på denne 8 mil lange veien mellom storbyene. Vi har bare blitt stoppet 1 gang, og sendt videre uten problem]

7) En av Tanzanias parlamentsmedlemmer har donert Tsh 10 mill (kr. 36.000) slik at 50 mennesker skal få kunne dekke reiseutgifter til å kunne besøke den 75 år gamle tidligere presten Mwasapila nord i landet. I måneder har tanzanianere valfartet til Mwasapila [Tanzanias Snåsamann] for å få en kopp av hans urte-brygg som etter sigende skal kurere et stort antall uhelbredelige sykdommer. Parlamentsmedlemmet oppgir at donasjonen skal gå til de som ellers ikke ville hatt mulighet til å dekke kostnadene for en slik reise. Hver kopp urte-te koster forøvrig Tsh 500 (kr. 1.80) , der 200 går til menighetens arbeid, 100 til hjelperne hans og Tsh 100 til presten selv. Bilkøene er oppgitt til en hver tid å være over 60 km lange i helt åpne området nordøst for Serengeti der det forøvrig ikke er spisesteder eller overnattingsplasser.

8) Politiet i Kilimanjaro region har arrestert 26 mennesker fra Etiopia og 1 fra Somalia som hadde tatt seg ulovlig over grensen og som ikke hadde godkjente papirer med seg. Disse ulovlige innvandrerne vil så snart som mulig bli sendt tilbake til hjemlandet.

9) 3 måneder etter en fatal bombeeksplosjon i et ammunisjonslager i Dar Es Salaam der 20 sivile mistet livet og mer enn 600 skadet (4 fremdeles på sykehus) bor fremdeles de som ble husløse i telt i ruinene av eiendommene sine. De anklager nå regjeringen for å ikke følge opp løftene om å rydde tomtene og gjenoppbygge de 77 husene som ble knust i eksplosjonen. Gjennoppbyggingen er estimert til en kostnad på Tsh 3.75 milliarder. Myndighetene og Røde Kors har delt ut telt, men en av beboerne med 7 barn sier til avisen at med regnet kommer det gjørmevann inn i teltet, og de har også måttet ta livet av slanger som kommer inn på leting etter mat om natten.

10) En av fotballaget Simbas [Løvene] beste midtbanespillere Patrick Ochan er solgt for Tsh 150 millioner ($ 100,000) til et lag TP Mazembe i DR Kongo. Månedslønnen på proffspilleren blir med dette $ 5000 i hans nye klubb. Topplaget Simba ønsker å bruke pengene fra salget til å sikre seg nye talenter for laget.

På slang

I formiddag fikk vi uventet besøk i kjøkkenhagen vår. På kort tid var den en Vervet monkey her som fòr over plenen, og ...

... på et blunk smatt gjennom hekken som kretser shambaen vår og rev med seg et fersk saftig blad fra et av papay-trærne vi har plantet. Like rask som den kom, klatret den selvsikkert opp i nærmeste tre hvor den satte seg for å rive opp og spise det store grønne bladet som den hadde tatt på slang.

Vi burde kanskje sette opp et apeskremsel, men er litt usikker på hvordan det burde se ut. Dessuten er det ikke sikkert det ville hjelpe mot disse lure krabatene. Så vår vi heller betale med et papay-blad en gang i ny og ne for å kunne oppleve apekatt i kjøkkenhagen rett utenfor huset.

Et siste svermeri

Med regntiden kommer det en stor forandring. Elvene svulmer opp, trærne strekker på seg og får grønne kroner. Markene og åkrene skifter også farge fra rødbrunt til grønt i mange nyanser når mais og bønner vokser om kapp med solsikker og bananpalmer. I kaffeplantasjene blir kaffebønnene røde og klare for innhøsting. Selv om det er regntid er det ikke slik at det regner hele tiden. Vi opplever heller korte men kraftige regnskyll (dessverre mye kortere enn det bøndene ønsker), oftest sent på kvelden eller nattestid. Med blikktak her på huset trommer det så kraftig at vi lett våkner av det om natten, samtidig er det fasinerende, og rart med varmt regn også.
Med regnet kommer nye blomster med saftig nektar, frukten modnes og faller på bakken, og med dette kommer flere apekatter, fugler, sommerfugler og insekter også. Med regnet våkner alt til liv.
Når det er helt mørkt, allerede kl 18:50 nå som det er høst her, setter nattevaktene på nattlys på bygningene slik at de lettere skal kunne følge med på at alt er som det skal. Lyset holder potensielle tyver borte (her på området føler vi oss aldri utrygge uansett), men tiltrekker et hav av insekter. Den siste uken har det vært spesielt mye aktivitet. 

Her står Johannes med en kost og forgjeves prøver å vifte bort innsekter som svermer rund et av natt-lysene på huset vårt.

Nede i bakken, der de har bodd hele livet, utvikler de plutselig vinger, og som ved et trylleslag hver kveld den siste uken har de kommet frem fra ukjente hull i bakken; svermer av flygende termitter. I løpet av 1 time eller så, er de overalt på campus der det er lys, og flyr som gale rundt før de faller ned igjen og enten finner et nytt sted å bygge bo, eller dør. På bakken, med store vinger som ikke lenger klarer å holde dem oppe, blir de et lett og svært attraktivt bytte for maur, gekkoer, katter, fugler og andre som elsker termittbuffèen. Om morgenen ser vi bare en haug løse vinger som spor fra nattens svermeri.

Her kikker Elin ut vinduet og er glad for nettingen som holder insektene ute, men som åpner for kveldsluften inn.

De siste nettene har ikke de flygende termittene vært å se i det hele tatt, så det var tydelig at det dette var en kort affære.