Welcome to Kenya

Trofaste lesere husker sikkert rapporten fra safarituren i julen da vi stadig hadde problemer med bilen og følte panseret var mer åpent en lukket. Den gang lengtet vi etter egen bil uten problemer som vi kunne bruke til å reise på tur med. Nå var vi endelig klare for off-road safari i egen bil, og takket ja til tilbudet fra en vennefamilie her på tunet om å bli med dem på en fin helgetur over grensen til Kenya.
 

Vi hadde fått anbefalt å fylle ut alle skjema for grensepassering på forhånd, for å spare tid. Det var lurt, for det var hele 5 ulike kontrollpunkt; klarere uførsel av bilen fra Tanzania, levere utreisepapirer på oss 4, tollklarere bilen for innførsel i Kenya, grensekontroll for personer inn i Kenya, og til slutt krav om å kjøpe egen bilforsikring for bilen mens vi oppholdt oss i Kenya.

Med medbrakte ferdigutfylte skjema tok ikke dette mer enn 45-50min, og vi kunne bile den fine siste etappen de siste 60 km til lodgen vi hadde booket oss inn på - trodde vi.....

Veien fra den Kenyanske grensestasjonenn går gjennom deler av en av Kenyas mest kjente nasjonalparker, Tsavo.

Ettersom det er en nasjonalpark er det ikke bygget asfaltert motorvei, men veibanen ligner mer et vaskebrett med stein, rød sand og store hull en må svinge utenom. Noen steder er det små tun der bøndene prøver å dyrke litt mais, og hvor ungene kommer løpende for å se hvem som farer forbi og roper etter å få en kulepenn eller en drops.

Vi så en veltet trailier og flere lastebiler med knekt aksling,

 punktering

 

eller motorhavari, men frydet oss over å kunne kruse forbi baobabtrær, åpne sletter med akasietrær med solen i ryggen - helt til vi hørte et kraftig smell med påfølgende "flapp-flapp-flapp" lyd fra venstre bakhjul. Dekket vi trodde var solid nok, var spjæret helt opp og totalt ubrukelig.

Men før det røde veistøvet hadde lagt seg var vi klare for plan A; å ta av reservedekket, jekke opp bilen og skifte dekk på rekord tid.

Selvom det tok såpass tid at alle de lastebilene vi hadde kjørt forbi tidligere, nå humpet seg forbi oss og la igjen et fint rødt støv på oss alle.

Det var da vi så at en 6 cm bolt, sikkert en rest fra et tidligere motorhavari, hadde boret seg helt inn i dekket og var årsaken til punkteringen. Men det tok lenger tid å komme seg avgårde enn vi hadde trodd. Først viste det seg at gjengene på hjul-mutterne var så slitte at bare 3 av 5 mutterne hang godt på da vi var klare til å bile videre. Det verste var likevel at felgen på reservedekket viste seg å ha en stor bulk på innsiden som slo borti bremseskoen for hver omdreining. Så var det å stoppe igjen, 50 meter bortenfor der vi først hadde byttet dekk. Plan B nå var å låne reservedekket til vennene våre. Men i forsøket på å sveive ned reservedekket deres, knakk vinsjfestet til reservedekket slik at det ikke lot seg løsne fra understellet på bilen.

Eneste alternativ da var å la plan C vaere like plan A; å sette på vårt eget reservedekk med ødelagt felg og dunke oss de siste 30 km til lodgen 20-30 km/t i mørke. Turen som normalt tar 3 timer tok dermed 5 timer, men vi rakk akkurat middag på Salt Lick Lodge.

Lodgen ligger inne i et privateid naturreservat på hele 113m2 (nesten samme areal som Søgne kommune!), men regnes som en del av den store Tsavo West National Park. Lodgen består av et hovedhus med matsal og resepsjon, og ut fra det er det bygget rom/hytter på påler som omkranser ett av de få vanhull i parken. I tørketiden kommer alle dyrene til vannhullet for å drikke så alle gjestene har god utsikt til det hele fra rommene sine.

Den privateide parken har alle dyr bortsett fra neshorn og flodhest, men det jobbes visst med å få det det også. Nå, mot slutten av regntiden, var dyrene spredt rundt i hele parken og kunne til tider være vanskelige å se i det høye gresset. For de som ønsker å komme til Afrika for å se dyr er det derfor viktig å planlegge reisetidpunkt i forhold til dyrenes vandringsmønster og parkenes vegetasjon.

Men vi fikk se mange flotte fugler i ulik avstand fra bilen:

samt noen utvalgte pattedyr:

Men helgen før en uke med avsluttende prøver i alle fag måtte det settes av tid til å pugge til eksamen...

...før vi kunne ta en ny tur gjennom buskas og på smale veier i parken

Det var sikker da vi punkterte igjen. Trolig har vi bilt over akasietorner og fått dem inn i begge hjulene på venstre side, men riktignok bare så små hull at vi ikke merket noe før vi stod opp neste morgen og dekket var flatt. Da måtte vi bare få levert bilen inn til en fundi som lappet den ene dekk-slangen (han mente det andre ikke hadde hull.... tabbe...). Søndagen kunne vi begynne på veien tilbake til Moshi usikkre på om vi ville komme frem med ørlite hull i den ene slangen og uten reservedekk. Men at landskapet er vakkert, det er ihvertfal sikkert.

Da vi passerte stedet vi hadde skiftet dekk første gangen så vi akkurat snurten av en elefantflokk i buskene...

Og bilen? den tok oss helt hjem, men står nå utenfor huset vårt med et helt flatt bakdekk og dermed den 3. punkteringen denne helgen, og venter på en ny fundi som skal fikse 4 nye dekk for terreng + reservehjul slik at vi er klare for neste safari. Håper de dekkene er bedre........ :-)