48 hours...

...er en kjent action-krim-komedie fra '82. Det er ganske mye action her i huset også for tiden, en god porsjon komedie (nærmer seg svart...), men heldigivis lite krim. Nå vel to døgn før avreise er det fremdeles en god del ting som skal pakkes og sorteres. Vi oppdager at vi uten tvil har ervervet oss for mange saker opp gjennom tiden som vi nå må ta stilling til om skal lagres, tas med, selges, hives eller leveres på gjenbruk. Hvor mange par sko er det egentlig behov for fire personer i Tanzania når det både er behov for sandaler i fritiden, gummistøvler i regntiden og pensko i arbeidstiden? - og skal en ha med en lilla adventsduk eller heller velge en beige som trolig passer bedre til bredden på studebordet (som vi egentlig ikke vet hvor stort er). Hvor mange skjorter vil det bli bruk for når vi ikke har vaskemaskin? Hva med litt ulltøy til klatring på Kilimanjaro? Noe godt kvalitetsverktøy kan være kjekt å ha med, men det spørs om noe av det må ofres for å gi vekt-plass til en god bok til mørke kvelder uten NRK1. Og, skal vi lese på kvelden bør vel alle ha en hodelykt hver ettersom strømtilførselen kan være ganske ustabil, selv med en dieselgenerator i nærheten.

Men huset er leid ut, bilen solgt, passene er gyldige og vi har tatt med 20 (!) passbilder av hver der vi med blå bakgrunn speider med forventning i blikket inn i kameralinsen. Det er enda noe is i frysen som må spises opp, men vi har fått oversatt alle nødvendige vitnemål og attester til engelsk og søkt NAV om å å få opprettholde medlemskapet i folketrygden. Mens vi venter på svar derfra har vi sjekket at syklene vi lar stå hjemme er oljet og at medlemskap på treningssenter og bokklubber er frosset.

Vi er til tider søvnløse om nettene, men det er fordi tiden går med til å pakke, veie, pakke om, veie om, pakke, veie og merke. Ingen tvil at det blir overvekt, men vi stoler på at KLMs bakkemannskaper er morgenblide og hjelper oss av gårde med alle kolli. Til gjengjeld har vi sørget for at ingen av stuerne skal slite med kofferter over 23kg. En nyinnkjøpt badevekt (den første som noen gang har vært i dette hus) sørger digitalt for at ingen kolli er mer enn 22,8kg. Så er utfordringen, mens nattradioen spiller "5000 miles away from home", om vi klarer å fordele de små haugene med alt-som-kan-være-kjekt-å-ha-med i de tomme kolliene som fremdeles er igjen.

Dette er ikke Elins håndbagasje, men 9 kolli á omtrent 22,8kg, som rommer en terrengsykkel, novellesamlinger og fagbøker i tropemedisin, sommerdyner, 4 hodelykter, spillet "Den forsvunne diamant", CD'er med diverse fra Grieg til Dire Straits, ladekabel til fotoapparatet. ... og så må det være mer, men det har vi allerede glemt.
I morgen skal akvariet og kjøleskapet tømmes, og er vi heldige får vi lokket på koffertene uten å måtte be noen om å sitte på.

- Kan det snø i Tanzania?

I dag har vi besøkt Johannes sin klasse på Nygård skole for å fortelle dem litt om noe av det som han skal være med på i tiden som kommer. Det var en høflig, interessert og lydhør forsamling 11åringer som hadde mange gode spørsmål.
Vi snakket om Tanzania (som er 3 x så stort som Norge), at mange barn der kanskje ikke får undervisning på morsmålet sitt, hvor viktig språk og åpenhet er når man møter noen fra en annen kultur, hvilke grunner det er til at noen flytter fra ett land til et annet (jobb er bare en av dem), hva som er viktig å velge å ta med seg når en flytter til et annet land, at ISM har omlag 220 barn fra 46 nasjoner, hva som er bra og trasig med å bo på et skoleinternat, at skoledagen begynner 7:30 og at det er fast tid for måltider og lekser, at elevene og lærere på skolen har noen regler for hvilke klær de kan ha på seg, og at elevene kan velge mellom veldig mange idretts- og kulturaktiviteter, og mye mye mer. Dessuten fikk vi sett en 8-9 min. film om livet på og rundt ISM. Etter filmen var det kanskje flere som hadde lyst til å reise ut?
Vi er i hvertfall glade for at Johannes har så mange gode venner på Nygård skole. Vi håper de av og til har tid til å følge med på bloggen vår.
-Og ja, det kan snø i Tanzania, men bare på toppen av Kilimanjaro.

12 days - and counting

Nå er det bare 12 dager til avreise fra Søgne til Moshi. Midt i pakking og sortering i heimen tar vi oss tid til å opprette denne bloggen. Bildet over tok Elin da hun og Tim besøkte sykehuset på Haydom i Tanzania høsten 2008. Vi synes det var en fargerik og kreativ måte å gjenbruke gamle blikkbokser på!