How did you learn in school today?

Dansken Eddie Skoller har gjort Tom Paxtons sang godt kjent i Norden. I Skollers morsomme versjon av sangen "What did you learn in school today?" bygger han på stereotypier om hva man tror man lærer i ulike land i verden. Men Skoller tar ikke for seg hvordan man lærer i ulike land. Det er en kjent sak at skolebarn som flytter fra ett land til et annet lettere takler den nye hverdagen, ettersom skoledagen har noen faste universelle rutiner som det er nokså lett å sette seg inn i (ofte litt værre for de voksne som ofte må lære seg helt nye rutiner på jobb / hjemme / nærmiljøet). Felles for skolene er bl.a. at en har en lærer, et klasserom, friminutt, medelever, tavle og hjemmelekser. Men innenfor hver av disse elementene er spennet stort. En eller flere lærere samtidig? En lærer som bare dosserer eller en som lar elevene bestemme, farget av "ansvar for egen læring"? Et klasserom under et tre eller et klasseromslandskap med flyttbare vegger stoler på hjul? Friminutt med varm mat eller uten, etter hvert 40 min eller etter 2 timer? Svartmalt vegg som tavle eller digital tavle (smartboard) koblet til trådløst nett, fast leksehjelp eller greie seg selv? osv osv....

Her på ISM er det noe som er velkjent og noe som er nytt.
Noe av det som er nytt er strukturen på arbeidsdagen (dvs timeplanen) Her er Johannes sin timeplan:

På denne skolen møter alle elevene først opp i sitt "home room" kl. 07:30 der det for 5 min blir tatt fravær og gitt nødvendig informasjon fra kontaktlærer. Det er ikke sikkert elevene har sin kontaktlærer i noen fag, så det betyr bl.a. at informasjonsflyten mellom kontaktlærer og øvrige lærere må være god. Her brukes det egne beskjed-lapper til slikt. Det er mye mer effektivt enn e-post, ettersom nettet og elektrisiteten er nokså ustabilt. Så, når morgenøkten er over, går elevene videre til sine fast timer med sine faglærere. Her har alle lærere sitt eget klasserom, så elevene må gå fra klasserom til klasserom når de bytter fag. Selv om første friminutt er kl. 10:15-10:35 får elevene likevel både luft og bevegelse når de skifter rom. Antall elever i klassene varierer fra f.eks 5 til 25, avhengig av hvilke fag elevene har valgt. Noen fag er obligatoriske, andre kan velges, og i f.eks språkfag er det flere nivå avhengig av hvor godt elevene behersker språket. Mengden undervisningstid i det enkelte fag er stykket opp i enheter på 20 min som gir undervisnings-økter på 40-60min, de aller fleste timene er på 60 minutter. Alle klasserommene har utgang ut i skoleområdet, og vinduer og dører står altid åpne for å gi god luft.
Det blir servert varm lunsj hver dag i "store-fri" som er fra 12:35-13:20. Hver tirsdag er det satt av 60 min etter lunsj til at elevene enten må sitte og jobbe med lekser i sitt "home room", eller må bruke tiden til å snakke med de ulike faglærerne for å få hjelp og veiledning til det som er vanskelig i faget. Her er det også noen lærere som tilbyr slik støttetime og veiledningstime på ettermiddagstid og/eller i helgene om nødvendig. Skoledagen er i all hovedsak over kl. 15, men minimum en gang pr. uke er det valgfag og elevene må velge en idrettsaktivitet (utenom gym som er før på dagen) og de må velge en "creative activity" som kan være alt fra fotografering til debatt-gruppe, eller fra teater til matlaging. Skolen har både et skole-elevråd (som vi kjenner det i Norge), men også et skolemat-elevråd, et internat-elevråd og et aktiviteter-på-skolen-elevråd.
Alle elevene har en egen leksebok som alle lekser skal føres inn i. Her er Ingrids leksebok:

Elevene som bor på internatet har fast leksetid kl. 19-20:45/21:15 alle dager bortsett fra fredag og lørdag. I løpet av den tiden skal elevene arbeide stille med leksene på sine internatrom, mens en voksen går fra rom til rom for å hjelpe der det er nødvendig. I utgangspunktet skal internatansvarlig ("boarding parent") kvittere i elevenes leksebok når arbeidet er gjort, og elevene skal kunne vise frem lekseboken til kontaktlærer i "home room".

Som leder for internatdelen på skolen har Tim mange nøkler å holde styr på i løpet av en arbeidsdag:

Etter kl. 20 kan de elevene som trenger å bruke data få gå til datarommet som ligger inne i klasseromsfløyen.
Elevene har ganske mange innleveringer og/eller fremføringer i løpet av en uke. I tillegg er det noen prøver av og til. Karakterskalaen går fra 1-7, der 7 er best. I noen fag får elevene både karakter i fagkunnskap og i utførelse. Her er Johannes sin første franskprøve:

ISM er kanskje den eneste internatskolen i Tanzania som ikke har skoleuniform. Det eneste kravet her er at elevene på barneskolen må ha på seg en piquet-skjorte med skolens logo på. Utover det kan elevene ha på seg det de vil, samtidig som det ikke på noen måte skal være støtende (dvs utfordrende) for noen, eller markedsføre noen former for rusmidler.
Elevene som bor her inne på skoleområdet får altså varm mat til lunsj, men også varm mat til middag kl. 18, og tilbud om varm mat til frokost. Det er ikke lett å sette opp en meny til 110 internatelever, samt noen ansatte, for tre store måltider + 2 mindre hver dag (snack kl. 10:15 og kl. 21), når det er elever fra alle kontinenter representert. Matvaner er som kjent ulikt fra sted til sted. Selv om pizza og burgere er nokså verdenskjent, må en ha større variasjon. Dessuten er det noen som ikke spiser kjøtt, andre som har fastetid på ulike tider av året og som bare kan spise før soloppgang eller etter solnedgang, og det skal det også tas hensyn til. Moshi ligger dessuten langt fra kysten så det er ikke så lett å få tak i fersk fisk til så mange.
Her er ukemenyen fra midten av november:

"I learned to cook the soup minestrone" synger Eddie Skoller med bred italiensk aksent i ett vers, "We were the first to put a man on the moon, and I'm sure we'll have a hamburger stand there soon" synger han med Texas-sleng i et annet. Uansett hvor en kommer fra så er mat, enten man lager den sammen eller spiser den sammen, en flott måte å bli kjent med et annet lands kultur på.

Når temaet allerede er skole, vil vi takke 9A på Tangvall skole for flott presang til Ingrid. Så nå kan hun, som en av 3 norske elever her, ha den på seg på skolen og vise hvilket lite land hun kommer fra.

Johannes på Kilimanjaro

(Etter kraftig regn & torden mandag med påfølgende modemsbrudd er vi endelig tilbake på nett)

I forrige uke var Johannes med friluftsgruppen på tur til 1. basekamp på Kilimanjaro. Frilutfslivgruppen har turer på 5 nivå, der dette var nivå 1, mens å bestige toppen av Kilimanjaro er nivå 5. Man må "bestå" ett nivå før man kan gå videre til neste. Her sjekkes sekkene før avreise. Alle elevene må selv bære sekk med klær, sovepose og mat for 2-dagers turen.

Så er det omsider klart for å komme seg av sted.

ISM har noen egne Land Rovere, en liten buss, og en ombygget lastebil. Denne er flott å dra på skoletur med for den kan kjøre i mark og terreng uten å sette seg fast. Dessuten er den gøy å sitte på i fordi det ikke er vinduer men åpent langs siden.

Det er flere klatreruter opp på Kilimanjaro. Marangu-ruten er den mest populære, og inngangsporten (1980moh) ligger omlag 50 min. kjøring nordøst fra Moshi. Her skal alle registreres og det tok hele 2 timer før de kunne vandre videre oppover, så da var de klare for litt lunsj, får det bare var å få på seg sekkene og begi seg i veg.

Denne delen opp til Marangu camp 1, går gjennom frodig og fuktig skog. Temeperaturen her var 25-26c. Johannes så 2 kamelioner, 4 apekatter, og 1 ku... (en som en bonde hadde bundet fast til et tre), og masse masse insekter. Turen opp tar omlag 3 timer, men fordi de var elever her som ikke var vant til å gå i fjellet brukte gruppen hele 6 timer opp.
Hyttene på camp 1 ligger på 2743 moh. De er laget av tre, har strøm fra solseller og har plass til 6-8 personer i hver hytte. Bak hyttene var det utedo, et hull i et planegulv, men det var friskt godt vann fra kilder litt lenger oppe. Hyttene ser ut som kjempestore A-er, for de skrå takene går helt ned til bakken.

Tidlig neste morgen var det klart for frokost; kakao, frukt og skive med syltetøy eller salami. Det var bare +6c så det var viktig å ha godt med klær på.

Omlag 10 min. gange opp bak fra hyttene kommer man litt ut av skogen og kan se Mawenzi. Denne raggee fjelltoppen er den minste av de to toppene på Kilimanjaro. Den store runde toppen heter Kibo. Oppe i Mawenzi ligger det forresten et gammelt flyvrak. Kilimanjaro er en sovende vulkan, og Johannes kunne se flere små krater langs med utsiktspunktet de stod på.

Her er gruppen med elever fra ISM Moshi. I tillegg var det noen elever fra ISM i Arusha, i alt ca 20 elever.

Det var faktisk mulig å se over til Kenya, men her er utsikten sørover. Moshi ligger langt der nede til høyre et sted.

Det tok selvsagt my kortere tid å gå ned, 3t20min, men det var nødvendig med noen stopp underveis. Johannes synes det beste med turen var å se utsikten når de nådde målet, og det at de brukte 2 skoledager. Det som var mest slitsomt var å bære den tunge sekken, spesielt oppover når den var fullpakket.

I Januar går neste tur, nivå 2, og da er han klar igjen. Då går turen til en annen Camp på et annet fjell.

Gratulerer med dagen!

En stor gratulasjonshilsen til Leah (6) i Bergen og Bestemor i Søgne som har fødselsdag i dag og en spesiell farsdagsgratulasjon til Besten i Ulsteinvik og til Farfar i Søgne. Vi har hengt opp flagg i anledning dagen.

Vi har feiret med Elins hjemmelagede vaniljehorn og sjokoladekake (Ingrid har pyntet), samt med tropisk fruktsalat (handlet frukt på markedet igår) og is:

Det ble ikke frokost på sengen til far her i huset, men hva gjør vel det når Johannes har laget ham en krans av duftende blomster fra hagen?

... og hyggelig kaffebesøk av Jorunn og Phillip ute på "terrassen" vår bak huset.

Dagens avisoverskrifter

Så er endelig Kilinett operative igjen etter utallige brudd den siste tiden, noe som betyr at vi håper strøm- og internettforbindelsen holder seg litt mer stabil. Vi kan jo håpe.
Den lille regntiden har begynt nå som det er vår her, med kraftige regnskyll i morgentimene, varm fuktig luft i løpet av dagen, og med spetakulære lyn på den svarte kveldshimmelen. Nå er kl. 00:24 og temperaturen er +22c, luftfuktigheten er omlag 75% (både inne og ute)

I dag er det fredag og Tim har vært med elevene på skolebussen på den ukentlige turen deres ned til sentrum. Veien ned til sentrum går på god asfalt, men med et utall små og skarpe fartsdumper. Alle stopper og kjører s...a...k...t...e over for ikke å ødelegge kadang og aksling ytterligere. Langs nesten hele veien kjører vi gjennom en flott allé av jaccarandatrær med en krone tett av flotte lilla blomster.

Nå som det ofte blåser og regner litt faller blomstene ned på bakken og danner et vakkert lilla teppe over den rødbrune jorden langs veien. I sentrum får elevene rusle rundt i to timer før skolebussen plukker dem opp og kjører tilbake til skolen.

Det er et populært tiltak for elevene. Da får de kommet seg litt ut av campus, samtidig som de får gjort diverse ærend; klippe håret, kjøpe klær eller nygrillete maiskolber, gå i banken eller på postkontoret eller rett og slett bare sette seg på en kafé i sentrum og se på "livet". Selv var jeg på jakt etter en ny overmadrass.

Den madrassen vi har nå er tydelig av laber kvalitet og har allerede fått to dype renner, bortimot et krater på min side ihvertfall, som det er umulig å komme opp av når en først har trillet nedi. Dessverre var de 4 første minibankene jeg prøvde enten i ustand eller tomme for penger (over hodet ingen overraskelse), og da jeg omsider hadde funnet madrassbutikken oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta med en liten skumgummimadrass-bit for å vise hvilken type madrass jeg skulle ha. Den overmadrassen vi har ligget på en alt for lang stund er av et stoff som ligner grovkornet oasis. For de av dere som har drevet med blomsterdekorasjoner vet dere at det nok er lite gunstig å ligge på en "oasis-madrass". Det gjør vi nå, fremdeles, for det var tydelig at det bare var den madrassen han ville selge meg. Jeg spurte ikke engang om prisen, men forsto at den lå på noen 100.000,- (T. shilling vel og merke) som er en tydelig mzungu-pris (= pris for europerere),
Men avis fikk jeg kjøpt, og satte meg på trappene utenfor postkontoret og fikk lest litt før bussen gikk tilbake til skolen. Og nå kommer egentlig det som var dagens tema for denne bloggen; de siste nyhetene her til lands. (Den lange innledningen her viser jo bare, i Tanzaniansk ånd, hvor viktig en innledning er. Tenk bare på alt en går glipp av om en dropper innledningen og bare går rett på sak. Tenk så kjedelig. Ingen tvil om at en god innledning gjerne kan være like interessant som selve innlegget.) For nå først kommer et tilfeldig utvalg av (de andre) nyhetene:

Innenriks:

• Valg. President Kikwete vant, ikke uventet, det nylig avholdte presidentvalget. De aller fleste tanzanianerne er godt fornøyd med presidenten og partiet hans CCM (Chama Cha Mapinduzi = revolusjonspartiet), selv om opposisjonen begynner å få noen flere stemmer enn tidligere. Det var fryktet uro på valgdagen og her på skolen avlyste vi aktiviteter utenfor campus. To dager tidligere hadde politi i Arusha (8 mil unna) brukt vannkanoner på en urolig folkemengde. Men i tillegg til at det var presidentvalg var det også "fylkestingsvalg" og for første gang fikk opposisjonen svært god opplsutning her i Moshi området. For spesielt interesserte, bl.a Farfar i Søgne, har vi lagt inn kartet under som viser hvilket parti som fikk majoriteten av stemmene i hver region. CCM er grønn (husk at ved å klikke på bildet blir det forstørret i et nytt vindu). Oppe til høyre ligger Moshiområdet der det for første gang var andre partier enn CCM som fikk flertall.  

Kritikken før har gått på at CCMs representanter i denne regionen var folk fra andre deler av Tanzania som ikke arbeidet så mye for de lokale forholdene her (den kritikken er vi jo kjent med fra Norge også...). Nå derimot, med flere representatner fra Kilimanjaro-området har folket her tro på at de folkevalgte nå vil satse mye på å heve standarden i deres egen region. Nå skal det bli fart på både veier, skoler og sykehus. Håper meningmann (som de gjør i Norge også).
• Omstridt veiutbygging. Kinesiske investorer planlegger å støtte en 170km asfaltert motorvei gjennom nasjonalparken Serengeti. I dag går det riktignok allerede en ordinær hovedvei gjennom parken, en viktig transportåre for varer til/fra kysten og Kilimanjaro-regionen til området i nordvest ved Viktoriasjøen og videre inn til bl.a. Uganda. Avisene er ikke udelt positive til veiutbyggingen. Selv om det vil være fordeler med å få en sikrere bilvei med bedre kvalitet, diskuteres det hvorvidt dyrelivet vil bli skremt av veiutbyggingen og dertil økende trafikk. Tanzanianske myndigheter er godt klar over verdien dyrelivet har for turistnæringen og landets økonomi, men president Kikwete fastholder på planene med veiutbyggingen og sier (under valgkampen) at det skal tas stor hensyn til livet i nasjonalparken.
• Utdanning. For første gang på mange år at det fallende interesse blant jenter å studere matematikk, realfag og ingeniørfag. 100.000 studenter er nå imatrikulert på på universiteter og høgskoler i landet.
• Trafikk. To mennesker ble drept da en lastebil med 28 passasjerer på planet plutselig begynte å renne bakover og kantret da den var på vei sakte opp en bakke på hovedveien nær Arusha. I avisomtalen av ulykken får leserne detaljert beskrivelse av både lastebil (med registreringsnr.) og sjåfør (navn, alder og familiebakgrunn). Sjåføren (35) er forøvrig etterlyst etter at han stakk av fra ulykkesstedet.
• Drapsdom. Høyesterett har idømt en 78 år gammel mann 4 års fengsel for drap på sin kone. Høyesterett fant mannens høye alder formildende i tillegg til at han allerede hadde sittet 3 år i varetekt.
• Skole. Mange foreldre har problemer med å betale skolepenger for barna sine. En rektor på en av de mange skolene i Kilimanjaro-regionen er bekymret over dette. Mens mange skoler sender barna hjem med beskjed om å få med skolepenger fra foreldrene neste dag, noe som fører til at elevene enten ikke kommer tilbake eller uansett går glipp av viktige skoledager, har rektoren nå selv valgt å oppsøke foreldrene slik at elevene ihvertfall ikke går glipp av skoletid mens man finner en løsning på familiens manglende betalingsevne.

Utenriks: (overskrifter)

• Kolonialismen og det aparteidsystemet er en sterk årsak til den fortsatt høye kriminalitetsraten i Sør-Afrika
• Presidentvalget i Guinea følges med spenning.
• Lake Chad er i ferd med å tørke helt ut, noe som vil føre til store konsekvenser for landet. Innsjøen har skrumpet inn fra 25000 km2 i 1964 til 2000km2 i 2010.
• Sør-Koreas president opplyser at landet vil satse på enda større investeringer i Afrika i årene som kommer.
• Uganda's presidentfamilie beskyldes for innhabilitet i oljeutvinningssak der familieinteresser er blitt vikige aktører.

Sport:

• Uganda fikk tilbake vandrepokalen da de slo Kenya i det Øst- og sentralafrikanske mesterskapet i golf.
• Ekvatorial Guinea møter Nigeria i finalen i kvinnenes Afrikamesterskap i fotball i Johannesburg søndag. Sør-Afrika møter Kamerun i bronsefinalen, mens Tanzania røk ut tidligere men ender blandt de 8 beste.
• David Beckham ønsker en avtale som sikrer ham kampspill til han når 40 årsalderen.

Det var et helt tilfeldig valgt uttdrag av noen av nyhetene de siste dagene. Ikke uventet er det saker som gjelder Tanzania og Afrika som får mest spalteplass, men samtidig er de likevel ikke så ulike de sakene som norske aviser er opptatt av; politikk, skole, utenriks, veiutbygging og sport. Avisen The Guardian's nettside er her: http://www.ippmedia.com/ for de som har lyst å lese mer.

Forrige uke kom jeg meg forøvrig til Arusha med en kollega for å se på bruktbil. Selv om en noen steder fint kan holde 120km/t gjør mange fartshumper nær tettstedene sitt til at det går halvannen time å komme seg dit. Dessuten må man være overvåken hele tiden for trafikkbildet er kaotisk. Regelen er at den som har størst bil vinner. Det er ingen som følger så nøye på midtstripne i veien for det kan like gjerne kjøre tre biler i bredden ved forbiljøringer (det gjelder bare å blinke litt ekstra med lysene eller tute, for å gi signal om at man ikke har tenkt å legge seg tilbake i egen fil helt enda).

Bilen vi dro for å se på, en Toyota Landcruiser Prado 1993 var selvsagt ikke så bra som selgeren hadde forkynt via epost. Motoren var riktignok god kunne min kollega fortelle. Han var med for han har grie på bil. Jeg som ikke har greie på bil kunne likevel se at både høyre hovedlykt var knust, et blinklys var helt borte, venstre sidespeil var limt på, baksetene var bundet fast til dørken med en sammenknytt sikkerhetssele, og det var vannlekasje i bagasjerommet. Prisen var Tsh 16mill dvs ca. Nok 69.000,-   

Men hos en annen bilselger fikk vi se og prøve denne '96 Toyota Landcruiser VX'en.

Bilen var helt i orden, men prisen litt stivere. Får se hva vi kan få til. En sterk bil må vi ha i dette landet, og vi har forstått at jo enklere dess bedre. Så gjelder det bare å holde tungen rett i munnen (dvs på venstre side) så vi husker hvilken side av de andre bilene vi skal holde oss på.

Ellers kan vi avslutningsvis fortelle at Johannes har denne uken vært på klatertur med friluftslivklassen til base-camp (2790moh) på Kilimanjaro, vi har besøkt en lodge m/basseng men hadde 50.000 Tsh forlite da vi skulle betale, og noen av oss har sett noen store dyr med 4 bein mens alle has sett en haug smådyr med 6-8 bein. Men det får vi skrive om neste gang, om Kilinett gir oss tilgang til eteren.

Har du en kommentar?

Frem til nå har det kun vært mulig for registrerte brukere (bl.a. av gmail) å skrive kommentar på bloggen vår. Vi har imidertid fjernet en sperre som nå gjør det mulig for ALLE å legge inn kommentarer. Men for å forhindre spam (automatisk maskinell utsendelse av kommentarer) har vi lagt inn et filter som gjør av vi får en epost om at det ligger en kommentar klar til publisering. Velkommen til å kommentere, selv om det kan gå en kort stund før kommentaren kommer opp. Vi sjekker e-post så ofte vi kan og bekrefter kommentarer fortløpende.

Slik legger du inn en kommentar;
1) Klikk på "Kommentarer" under det innlegget du ønsker å kommentere, 2) Skriv meldingen din i det åpne hvite feltet, 3) Velg "anonym" (men hyggelig om du skriver navnet ditt sammen med meldingen din så vet vi hvem som har skrevet det) på "Kommenter som", dersom du ikke allerede har Google-konto eller lign. 4) Klikk "Legg inn kommentar" og 5) Skriv inn den rare koden du får oppgitt.(her kan du også redigere meldingen din om nødvendig)
Gratulerer, du har lagt inn en kommentar. Meldingen går først til oss på en epost som vi så bekrefter (for å hindre spam).

Karibuni (= velkommen alle sammen)

Dagens første gjest på kjøkkendøren

I morges, dagen etter Halloween (som heldigvis ikke er en stor dag her), fikk vi et uventet besøk på døren;

Hvem banker, sa Per Anker
Min kone, sa Per Lone
Hva vil hun, sa Per Lund
Drepe dyr, sa Per Styr
Hvilket da, sa Per Sta
En tarantell, sa Per Sprell
Ikke fler, sa Per Ler
Det er nok sa Per Kokk

(lett omskrevet barnerim)

Baboon Spider (http://www.eightlegs.org/stout/stout.html)