onsdag 6. oktober 2010

Saa er vi i gang

Etter en lang flytur, riktig nok spekket av mat og tv-/spill underholdning landet vi om sider paa Kilimajaro International airport en god stund etter moerkets frembrudd. Tollerne var svaert interessert i noen av de 16(!) kolliene vi hadde med og forlangte aa faa se innhold. Men forstod fort at de bare inneholdt brukte personlige eiendeler, som dermed ikke er tollbelagte. Ved aa sitte paa noen kofferter og ha sekker paa fanget fikk vi plass til alt i bilen som rektor hentet oss i, og i svarte natta ble vi kjoert paa venstre side av veien (det var jo bra ettersom det er venstrekjoering her) de 3-4 milene til skolen og huset vaart.

Kjoeleskapet var fyllt opp av melk, loff, juice, egg, mango og bananer, men vi tok oss lite tid til aa nyte dem troette som vi var. Tiden paa aaret kombinert med hoeyden over havet gjoer sitt til at det er svaert lite mygg her naa, saa foerste natten laa vi oss likegodt uten aa ha myggnettet paa. Stor tabbe! I 05-tiden kom Ingrid og Joahnnes loepende inn til oss i panikk etter aa ha blitt angrepet av vandremaur (eller safari ants og siafu som de heter her. Se Wikipedia for mer info). De hadde maur i haaret og i sengene. Det var stier med maur langs veggene, i de aapne koffertene og da vi alle kom oss inn i stuen saa vi hvordan de toget inn kjokkendoeren gjennom huset og ut paa verandaen.


Denne maurtypen er en art som opptrer i store kolonier og som alltid gaar samlet og ikke frykter noe. De angriper ogsaa ved aa liste seg ubemerket opp paa byttet og saa sende ut et luktstoff som gjoer at alle biter samtidig... Deres motto er "vi gaar rett frem samme hva vi stoeter paa", saa vaart hus var nok (forhaapentligvis bare) paa feil sted til feil tid. Naar vi fikk lyset paa og brukte insektspary forsvant de fort,og har ikke blitt sett siden. Har blitt fortalt at det er flere aar siden sist de kom innomhus her paa campus, saa de var vel bare nyskjerrige paa hvem det var som hadde flyttet inn. Ellers har vi en liten gekko i huset, men den betyr lykke og er helt ufarlig. Er heller et nyttedyr saa den faar bli.

I dag morges var foerste dag med utsikt til toppen av Kilimanjaro da det har vaert skyer over toppen frem til naa. Majestetisk syn, og rart at den er saa naerme. Temeperaturen er ca 18c naar vi staar opp om morgenen, men godt aa ha en dyne ettersom vinduene bestaar av en slags glasspersienner (med myggnett paa utsiden) men som derfor ikke er helt tett. I loepet av dagen stiger temperaturen til ca.25, men det er jo bare vaar her nede naa saa mange har en langarmet skjorte paa eller genser om morgenen.
Vi har faat en hushjelp som kommer 4 dager i uken,og vasket toey og huset foroverig. I dette landet ville det vaere utenkelig for oss aa ikke ansette hushjelp. Med den loennen vi betaler er det med aa forsoerge en familie og skolegang for hennes 5 barn. Uten vaskemaskin er det godt det er noen som har draget paa aa fikse klesvask, dessuten maa alle klaer strykes etter aa ha hengt ute til toerk for aa sikre at ikke fluer har lagt egg i stoffet... Gulv og lign maa helst vaskes hver dag da det kommer en del stoev inn. Et rent hus hindrer ogsaa at det blir et attraktivt sted for maur/smaakryp.

Huset er ikke veldig stort men helt OK, og ligger i den ene enden av Tim’s internat, men selvsagt med egen inngang. 3 soverom + kontor, et lite trangt bad og aapen stue& kjoekkenloesning, men det er vi jo vant til hjemmefra. Vi er heldige som har en stor nordvent hage (som er flott her ettersom vi bor soer for ekvator og har solen i litt i nord mitt paa dagen), men mange store traer gjoer at vi har lite direkte sol i hagen. Selv om mange her oensker en skyggefull hage kan det bli vanskelig aa faa anlagt frukt&groennsakshage, men vi har satt en gartner paa saken. Har allerede et stort avocado-tre, men oensker aa ha banan, appelsin og mapera (en slags paere) i tillegg til tomater. Maa ogsaa faa skaffet hagemoebler etterhvert. Mellom noen av traerne kan vi akkurat se snoen paa toppen av Kilimanjaro naar skyene er borte. Tomten vaar grenser til skolens gjaerde, og paa andre siden bor det en lokal bonde med sin familie som baade har haner (som gjor alt for a markere at de er oppe lenge foer soloppgang), griser og hunder. Mens vi har rent vann i springen (godt aa drikke) og elektrisistet, har de et hus av stokker og kledd med jord, og maa fyre opp et baal hver gang de skal koke mat. Det gjoer de baade tidlig og sent og vi merker lett roeyken fra baalet hos oss.  

Johannes og Ingrid er paa skolen 3 dagen naa og begynner aa forstaa stystemet her der man vandrer til nytt klasserom for hvert fag. Johannes har dessuten begynt med fransk. Begge har swahili 2-3 ganger i uken, mens all annen undervisning selvsagt er paa engelsk. Som aktivitet etter skolen har Johannes valgt karate og svoemming, Ingrid har svoemming og kor. En helg i november skal de paa vandretur med friluftslivgruppen til Kilimanjaro med overnatting paa basekamp 1 (ca. 3000moh). Alle friluftslivturer har ulike nivaa, og en maa ha gjennomfoert ett nivaa foer en kan vaere med paa neste nivaa. Klatring paa toppen av Kilimanjaro er nivaa 5.


Elin har brukt dagene saa langt til aa pakke ut bagasjen, bli kjent med huset og noen av lokalbutikkene i nabolaget. Vi synes det er bedre aa handle smaavarer i gaa-avstand her, enn aa dra inn til byen (Moshi er en by paa stoerrelse med Stavanger), og selv om prisene er lavere enn i Soegne uansett (5kr for en loff), er det fint aa stoette lokalbutikkene. I kveld er det aerobiks i byen og Elin drar sikkert dit sammen med noen av de andre laererne her (75kroner for 10 ganger). Om ikke lenge regner hun med aa kunne dra bort paa sykepleiehoegskolen like ved der de onsker aa tilby henne jobb med aa foelge opp sykepleierstudenter i praksis.
Tim har brukt de foerste dagene til aa bli kjent med folk paa skolen og de mange arbeidsomraadene sine. Har administrativt hovedansvar for all internatdrift, inkludert kjoekkenpersonale, renholdspersonale og de paa vaskeriet. Mange av dem kan lite/ikke engelsk, saa han proever saa godt han kan aa stotre seg frem paa kiSwahili. Det at man viser interesse i aa laere lokalspraaket er veldig positivt og aapner mange doerer. Tanzanianerne er taalmodige og hjelpsomme saa han har tro paa at vi faar en bedre kommunikasjon etterhvert. Skolen har omlag 220 elever, der 105 elever bor fordelt paa 5 internat, hver med sin husfar/husmor. En av Tims oppgaver blir aa knytte disse i et team slik at vi blir godt samkjoerte. Er ogsaa husfar paa det gutteinternatet som har 20 gutter fra 11-15aar paa tomannsrom. De skal vekkes 06:15 hver skoledag (skolen begynner 07:30), skal foelges opp i leksetid paa kvelden og sjekkes inn paa kvelden. Har avloesning hver tirsdag og torsdag kveld + annehver helg. 


Naa til helgen er det hoestferie (egentlig vaarferie ettersom vi gaar mot sommer her...) saa alle elevene reiser hjem. Vi skal bruke den rolige uken til aa samle oss litt og bli kjent i byen her. Har ikke kjoept bil enda, er dyrt, men maa vel finne noe etterhvert. Maa vel kanskje bruke hoestferien til aa laere aa kjoere paa venstre side av vegen...

5 kommentarer:

  1. Så godt å høre at dere er vel fremme! Har tenkt mye på dere disse dagene. Huset ser jo sjarmerende ut (minus maurene). Håper det blir fine dager fremover for dere oxo. Klem fra Johanne

    SvarSlett
  2. Fantastisk morsomt å lese bloggen deres. Personlig og krydret med episoder fra hverdagslivet samtidig som de store linjene trekkes. Tommelen opp. Blir spennende å følge dere fremover. Hilsen Kristian

    SvarSlett
  3. Fra: Kristina

    Hei! Virker som dere har det bra i Tanzania og det er jo flotte greier. Jeg hadde hørt rykter om at dere hadde opprettet en blogg, så da var det bare å søke på google for å finne den. Kjempe kul idé og superkul blogg. Ønsker dere masse lykke til på skole, jobb og fritid. Gi Ingrid en ekstra klem fra meg.

    Savner henne masse, masse, masse
    Klem Kristina

    PS: Si til Ingrid at hun må skjekke innboksen sin på FB. Hun har fått flere medlinger :-P

    SvarSlett
  4. Maurene som dere beskriver, ga navn til den (for oss gamle) berømte svenske gruppa "Hoola bandoola band", med bl.a Michael Wiehe og Bjørn Afzelius. De hadde lest det nummeret av Donald Duck der han og Dolly på en picnic angripes av en flokk slike maur som selvfølgelig roper "Hoola bandoola" før de angriper. Det skal visstnok bety "Vi løfter i flokk".

    Artig å lese bloggen deres.

    Kari Wigstøl

    SvarSlett
  5. Kjekt å læse denne bloggen, det er mange ting som er likt med Tanzania og Etiopia.Kan huske disse maurene fra Etiopia, de var mest aktive i regntiden, spesielt i gresset og da var de i grupper. Lykke til videre Elin, hils resten av familien. Klem, Kia

    SvarSlett