En fridag i ferien

Hva kunne vel være en bedre måte å nyte en nasjonal helligdag her (President Nyerere's Day) enn å bruke den medbrakte sykkelen på en sykkeltur i småveiene i fjellsidene her i området sammen med to kolleger fra skolen? Kvaliteten på veidekket varierer stort fra god jevn asfalt til det som en gang har vært en god vei, men som nå består mer av huller enn av dekke. Terrengsykler med god demping, er det som må til. Et par kilometer sykling vestover virket Old Moshi road kjent, og det viste seg da også at "Old memory lane" faktisk var Tims gamle skolevei. Vi syklet forbi Weru Weru secondary school der Tim bodde fra '77-'79. Huset var relativt slitt nå, campusen også, men det var artig å se huset igjen.

Selv med godt fokus på veibanen slik at en ikke treffer rett ned i en pothole og får punktert dekk var det akkurat det som skjedde. I godt driv bortover 9 km støvete vei var Tim for sen med å hoppe over et hull i veien og visste umiddelbart da han landet at dekket var punktert. Tims første punktering. Det tok litt tid å få skiftet, men i 28c var det likevel godt med en pause for å drikke vann.

Så bar det i godt driv videre oppover bakkene mot Kilimanjaro, mellom banantrær og på småveier der ingen UiA-sykkeldrakt noen gang har vært.

Selv i et mylder av småveier er det vanskelig å gå seg bort. Enten sykler man nordover og oppoverbakke mot Kilimanjaro, eller så går det nedover og da treffer man til slutt den store hovedveien mellom Moshi og Arusha. Men et sted i mellom der syklet vi i flere timer, og lærte fort hvordan en skulle styre unna frittgående geiter, - høner, små barn og damer med store bører på hodet.

Samtidig var alle veldig blide. De hilste, vinket og synes sikkert vi var rare der vi fór bleke og svette forbi i solsteken. Vi lærte å dukke under kaffebusker der vi meandrerte oss gjennom kaffeplantasjer.

Noen steder måtte vi forsere løse småbroer der kvinner og barn hentet vann og vasket tøy i elven under.

4 mil, 3 fall, 1 punktering og 1 kjedebrudd senere (fordelt på oss tre) er vi tilbake på den gamle hovedveien Old Moshi road og på vei tilbake til ISM.

Etter en god dusj i en tynn slapp stråle kaldt vann hjemme var familien klare til middag sammen. Vi tok en tuk-tuk drosje (moped-drosje) (10kr)

til golfparken

hvor vi ikke spilte golf, enda de både har en 18-hulls bane i tillegg til squash- og tennisbaner, men nøt en tidlig middag i ro og mak. En stor porsjon fish 'n' chips m/ brus til 18,-