Vår ferie (vårferie)

Det er stille på tunet nå som elevene har reist hjem på én ukes vårferie (eller høstferie for dere som er nord for ekvator). Vi nyter late dager her hjemme. Lang frokost som for noen består av toast m/ mangosyltetøy eller Marmite (et salt buljonglignende britisk pålegg), rundstykker med en myk hvitost som ingen norsk ostehøvvel hadde klart å dele, mens andre gleder seg over cornflakes med brunt sukker og eggerøre. Instant local coffee går ned på høykant, sammen med passionfruit-juice og malaria-tabeletter.

Det er en del som skal ordnes i huset, og det tok ikke lang tid før vi tok etter det lokale kjønnsrollemønsteret (i hvertfall for noen dager). Elin har funnet et godt system for hvor toalettsaker og kjøkkenutstyr bør ligge. Mangel på praktisk skap-plass innebærer nøye beregninger for at en skal finne det en trenger til en hver tid, selv om det skulle være mørkt. Ingen fare når alle de 5 lommelyktene har sine faste plasser rundt i huset. Dessuten er det om å gjøre at ting ligger systematisk og i orden, og minst mulig flyter rundt om, for jo mer rot i hyller og på benkene jo lettere for småkryp å tro at de kan leke gjemsel der.

Tim, på den annen side, har brukt tid på å rydde i hagen og vaske terassen som tydeligvis ikke har vært brukt på lenge og som derfor var overgrodd av mose med tydelige maurtråkk i. Nå er de hvite murveggene vasket, gulvet skurt, og når vi klarer å finne et sted som selger utemøbler kan dette bli en flott plass for BBQ og ettermiddagsbesøk. Internatetbygget huset vårt er en del av, heter Kivuli som betyr skygge på swahili. Først så vi for oss å hugge ned noen trær (solhungrie nordmenn som vi er) men ser nå helt klar fordelen med god skygge. Med solen i senit og 32+c er det bare europeere og hunder med rabies (dvs de gale) som er ute i solen, sier tanzanianerne. Og det har vi forstått det er noe rett i. Samtidig gir den skyggefulle hagen noen utfordringer for oss som drømmer om vår egen lille matunda shamba (frukthage). Tim stotrer seg naivt frem på swahili med ISMs gartnere for å høre hva som lar seg dyrke, hva som kreves av jord og lysforhold og hvor lang tid det tar før vi får frukter. Vi har allerede et stort avocado-tre i hagen, men det vi først trodde var to grupper bananplanter viser seg rett og slett å være et eget blomstertre med flotte røde blomster som ligner klaser med papegøyenebb. Vi får heller satse på en maua shamba (blomsterhage).

Vi har brukt dagene på å bli kjent med kolleger og de andre familiene på tunet og de har tatt oss med ut på restauranter i nærheten slik at vi er kjent med både prisnivå og menyer, og ikke minst hvor vi må ha god tid før maten kommer og hvor vi får maten servert nesten med en gang. Her er det store variasjoner på alle faktorene. Men det er ingen tvil om at maten er god, og ingen av oss har blitt syke av den heller.

Elin har fått møte ledelsen ved School of nursing på universitetet, og har fått jobb med å undervise sykepleierstudenter 4 timer i uken. Det blir en flott og lærerik utfordring og da kommer sikkert alle sykepleiebøkene vi tok med til nytte. 1. november er det skolestart der og klasserommet blir fyllt av 40 spente studenter. Universitetet ligger 15 min gange fra her vi bor så det blir lett å komme seg til og fra.

Når vi går ut porten på skolen er vi på Lema road. Går vi til venstre og opp 8-9 km kommer vi til et område med store bananplantasjer. Om morgenen kommer damene gående derfra med svære brett balanserende på hodet med flere stokker bananer som de skal selge på markedet i byen. Det må være kjempetungt, men de kommer altid med tomme brett tilbake på ettermiddagen så det er tydelig at de får solgt varene. Vi derimot, har pleid å spasere til høyre, også ned mot byen, der det ligger en liten matbutikk langs veien. De har egentlig et godt utvalg, men prisene varierer. Sjoko-nøttepålegg til 45,- 1 liter mangojuice til 15,- oppskåret loff 8-15,- en klase bananer 7,- Det er både spennende og litt frustrerende å finne ut hva som gjemmer seg i nye bokser og glass. Hvilket smør er beregnet til brød? Er denne mangosausen til dessert eller skal den egentlig blandes i en krydret gryterett? og varer egentlig long-life-milk livet ut? Vi har gjort oss kjent med et minimum nødvendige matvarer, men ser frem til å utivde reportoaret uke for uke. Merk mangel på skygge på bildet under. Solen står høyt på himmelen her.

Ettermiddagene har vi brukt i/ved bassenget her på skolen. Da er det forfriskende å ta en dukkert og svømme noen lengder eller dykke etter steiner vi slipper ned på bunnen. Rundt oss er det jackaranda-trær med lilla blomster, og andre trær med tøffe frøbelger som sikkert er stilige å ha i en dekorasjon eller oppsats. Alternativt kan vi spraye dem med gull/rød farge og bruke dem til julepynt på treet. Lenge leve kreativiteten, og den må vi bruke flittig her. Vi har av og til litt hyttefølelse, her vi sitter på kjøkkenet med standard-utrustningen boligen har. Ikke en gang har vi savnet TV. Med voksduk fra Søgne på bordet, knasker vi selvpoppet popcorn laget på gamlemåten (dvs uten microbølgeovn), og spiller "Den forsvunne diamanten". Diamanten lå denne kvelden faktisk uberørt av Moland og French i Kongo. Vi spiller et mega-kjempe-yatzee spill som krever 12 terninger og som har så mange kombinasjoner en skal kaste seg frem til at vi har måttet bruke hele 3 kvelder på å bli ferdige. Når det er mørkt kl. 18:30, men fremdeles 25c ute og gresshoppene synger en sikade av natta-sanger tar det ikke lang tid før vi er klare for sengene alle sammen.