Regntid er boktid

Nå som regntiden så vidt har begynt her i Moshi er det best å holde seg innendørs når det bøtter ned. Svært kraftige tordenbyger med varm fuktig luft kolliderer med den kjølige trekken fra Kilimanjaro. Moshi på swahili betyr røyk, og det ser nesten slik ut fra lang avtstand av og til, når hele fjellsiden her ved foten av Afrikas høyeste fjell er inntullet i tykke skyer. I mangel av kumlokk og underjordiske betongrør som leder regnvann bort og ut av synet, flyter store elver av rødt jordvann i strie strømmer nedover grusganger, over plener og langs med husveggene. Det danner seg store dammer på stiene til/fra skolen og elevene prøver etter beste evne å hoppe over. Ofte må de gå rundt. Noen få, de som ikke har opplevd regntiden her før, prøver gjerne å trippe over. Men med det røde jordvannet er det umulig å se hvor dyp dammen er, og med mengden regn er dammene som oftest dypere enn skosålen er tykk, noen ganger også dypere en selve skoen er høy. Fargen fra det røde jordvannet er vanskelig å vaske bort fra tøy. Takrennene våre klarer ikke alltid å lede vannet bort. Når vannet fosser over spruter det inn på de mange glassplatene som dekker myggnettingen på vinduet. Av og til har vi måttet tørke opp vann fra innsiden av vinduskarmen når det renner inn. 

Vi har ikke peis, men en god vifte i taket i stuen som også knitrer litt (av mangel på olje) men gjør at det er bahagelig å sitte og løse kryssord, telle til 9 med sudoku, eller lese når det høljer ute og temperaturen viser 27-28c. Det er også mulig å sitte og lese under halvtaket forran kjøkkendøren, som her:

Dersom du skal ha med en bok på påskefjellet, eller lese hjemme, kan vi sterkt anbefale Regntid av Line Baugstø. Romanen kom ut i september 2010 og skildrer livet til en norsk familie som flytter til utlandet for bl.a. å drive bistandsarbeid. Hovedpersonen Gro vokste opp i Tanzania og var elev på en internasjonal skole der (gjett hvilken...). Aarene der satte dype spor i henne og fortiden innhenter henne når hun nå reiser ut med mann og barn til Sri Lanka, et land som både gjenoppbygges etter tsunamien men som også preges av norsk bistandspolitikk.

Line Baugstø, som er fra Kristiansand men som var elev på International School Moshi på 70-tallet, har også skrevet romanen Ved foten av vulkanen (1991) som handler om en tenåringsjente som går på en internasjonal skole like ved Kilimanjaro.

Dansken Jakob Ejersbo, har også vært elev på ISM. Hans roman Eksil ble publisert i 2009, ett år etter at han døde av kreft 40 år gammel og handler bl.a om rotløs ungdom og skyggesiden av utlendingers opphold som bistandsarbeidere i Tanzania.

Greg Mortenson, også han elev på ISM i '70 årene, har skrevet Three cups of tea (Tre kopper te). Boken som ble utgitt i 2007 har blitt en internasjonal bestselger og beskriver bl.a hvordan Greg Mortenson, etter å ha klatret kjente K2, gikk i gang med sitt livslange bistandsprosjekt i Afghanistann og nord-Pakistan - å skape fred gjennom kunnskapsformidling og å bygge skoler i fjellene der. Til nå er 145 skoler blitt bygget og 64.000 barn, de aller fleste jenter, har fått et skoletilbud.


God lesestund!