Med tean i dhow til Tanga

Siste dag benyttet vi til å få haik med en dhow som skulle seile ned til Tanga for å proviantere for så å returnere tilbake til lodgen på ettermiddagen. En dhow er en tradisjonell handelsbåt med trekantet seil. Disse brukes langs hele kysten, og ble også brukt til å frakte varer til/fra araberlandene og India under den første trekanthandelen. Uansett, her forserer vi koraller på fjære sjø:

Med et mannskap på tre og med tre andre passasjerer som skulle rekke et småfly fra Tanga seilte vi rolig sørover langs kysten med tomme kontainere ombord. Over akterdekket var det strukket en seilduk for å gi skygge. Her er både bom, mast og resten av båten bygget av ved fra palmer og mangrovetraer.

Ettersom turen var beregnet til nesten 3 timer var det bare å lene seg tilbake og nyte roen på seilbåten.

Langs land kunne vi se spor etter tyske fort fra kolonitiden. Tyskerne koloniserte Tanganyika (som landet het før sammenslåingen med Zanzibar) før engelksmennene og hadde flere fort langs kysten.

I tillegg noen delfiner som svømte rundt båten hendte det av og til at vi så det "koke" av fisk når større fisk eller delfinene på jakt etter mat, tvang fisken til overflaten. Her er en mye mindre dhow; en uthult trestamme med trekantet seil og to støtter på siden for å gjøre den stabil i sjoen. Disse båtene er raske seilere langs kysten her og kan lett seiles av et mannskap på en eller to.

I Tanga stoppet vi ved Tanga Yacht Club der det stod containere med varer som skulle med båten vår. Mens mannskapet lastet ombord rakk vi akkurat å få oss litt mat i Yacht-klubben etter å ha måttet registrere oss og betale medlemskap. Så da er vi bokført medlem der også, om enn bare for den ene dagen.

På vei hjemover var det ikke så mye motvind, men desto større bølger og dønninger som kom inn fra det Indiske hav. Med en 40hk påhengsmotor forserte vi 2-3 meter høye bølger. Ingrid og Johannes hadde satt seg forran i bauen da vi forlot havn men da vi kom ut åpent hav var det for sent for dem å buksere seg over kasser med tomater, tønner med ferskvann og containere med andre varer. De ble sittende forran og fór til himmels når bølgene løftet båten opp men ble dyppet i sjøen når båten traff vannet etterpå. Her slår båten ned i sjøen igjen mens Ingrid og Johannes holder seg fast og vannet slår ut til siden og opp i båten. Det ser ut som masten har knukket, men den står faktisk fast 90grader i båten, noe som viser hvor bratt dhow'en ligger forrover i sjøen slik at bommen med det sammenrullede storseilet i bauen dyppes ned i sjøen.

Litt senere kom det en brottsjø fra siden som førte til at lasten forskjøv seg til babord. Dermed måtte de som kunne hjelpe til med å sikre lasten igjen. Kristne holder (seg i) masten, mens en av mannskapet tar spenntak i ripa for å hjelpe oss andre med å få tønnene tilbake midt i båten.  

Temperaturen i sjøen var deilige 25c og når vi først ble våte kunne det like godt bli søkkvått, men det som var værst var å få det salte vannet i øynene. Etter noen forsøk klarte vi å kaste frem dykkerbrillene til Ingrid og Johannes slik at det ikke lenger sved i øynene deres når de fikk sjøvann over hele seg.  

Nesten 4 timer etter at vi forlot havnen i Tanga nærmet vi oss lodgen igjen og sjøen roet seg da vi kom rundt neset der vi skulle ankre opp. Her sitter Elin og mannskapet bak godt bardunert last.

Så rakk vi akkurat tilbake før solnedgangen.

...og dagen etter var alle trøtte i bilen hjem til Moshi: