Kaffetørst?

Er du en av dem som bare MÅ ha en varm kopp svart kaffe straks du våkner om morgenen? eller kanskje du er en av dem som kan ha en kopp stående på kontoret hele dagen som du sipper av selv om den bare blir kaldere og kaldere? Drikker du bare latte'n i et høyt krus med masser av skum formet som et hjerte? eller kanskje en liten espresso-knert til en søt kake er best? Traktekaffe, eller kverner du bønnene selv? Bruker du Bodum presskannen du fikk til jul eller nøyer du deg med instant pulverkaffe på slump? Melk? sukker? eller både og? Det er mange muligheter og tid, sted og miljø bestemmer gjerne hvordan og hvilken kaffe vi drikker. Men har du noen gang tenkt over alt arbeidet som som skal til for å lage den ene koppen med kaffe som du drikker hver morgen?

Her går guide og en av kaffefarmernes sønn Samuel, pulverkaffedrikker Elin, svenske gourmet kaffekjenner Tobias med Alex i bæremeis, hans fru presskanne entusiast Martina, kaffe-avholds representanten Mari. Bak følger latte elskeren Kristian med Edvin på skuldrene og Nils som sverger til svart kaffe. Tim, på sin side drikker bare kaffe med melk men stiller få andre krav. Vi tok på joggesko, fylte sekken med vannflasker for en lang dag i 32c og tok kamera med til en av mange kaffefarmer i regionen for å finne ut av dette. For deg.

Det er i hovedsak to kaffeplanter; robusta og arabica. Robusta trærne, som hovedsakelig dyrkes i vest-Afrika, blir høye og bærene "plukkes" ved å riste treet slik at de alle ramler ned i nett som legges rundt stammen. Arabica derimot, er en kaffeplante som må trimmes slik at den holdes 1,5-2m høy. På den vokser bærene som må plukkes for hånd ettersom de kan modnes på ulik tid. Ved å plukke for hånd får man bedre kvalitet på kaffebønnene. Opprinnelig er arabica planten fra høylandet i Jemen, men i fjellsidene her i nordlige Tanzania er det svært gunstige vekst forhold for den. Temperaturen her på mellom 1300-1500 moh er kjølig (for å være så nær ekvator), samtidig er det mye sol og fuktighet. Dessuten er jordsmonnet svært næringsrikt og har god drenasje ettersom det er mye vulkanske bergarter her. Det var de første tyske settlerne som brakte kaffebønner med seg ned langs kysten fra nord-østre del av Afrika. Rundt 1900 begynte lokale farmere etter hvert å stjele modne bønner fra tyskernes kaffeplanter og plantet selv på egne teiger. Etter kort tid fant lokalbefolkningen fort ut hvor plantene gav best avling og fortsatte å dyrke dem. Arabica er kjent for å ha rikere/fyldigere smak enn robusta, og har flere undergrupper (Arabica Arusha, er en av dem) som bokstavelig talt har vokst frem over lang tid. Kaffe er Tanzanias viktigste eksportartikkel og utgjør årlig mellom 30-40.000 tonn. Til tross for at så mye eksporteres er hele 90% av produsentene små-bønder som leverer sin avling inn til et kooperativ for bare 10 % af kaffen dyrkes på store plantasjer. Omlag 270.000 mennesker jobber i kaffebransjen her i landet, vi fikk treffe 5-6 av dem.

Mens vi vandret oppover og oppover i fjellsiden der bilveien gradvis gikk over til å bli en sti, kunne Samuel også vise oss andre planter. Her vokser bl.a. en plante som har gule ertebelger. Ertene spises ikke, men når man åpner belgen er det en klebrig seig og blank saft inni som brukes som lim. Det må jo kunne være ideelt å kunne plukke med seg en belg eller to å ha med på skolen den dagen en har fått i oppdrag å lime farget papirbiter som mosaikk i formgivingsfag. Like bortenfor stod en annen plante på nesten 2 meter med store tykke bommuls-myke blader. Hvorfor bruke penger på dopapir når det vokser lambi-mykt rett bak huset?

  

Tilbake til kaffen. Planter kan man få frem ved å plante en kaffebønne som er akkurat moden nok for formålet. Den skal tørke inn litt før den plantes og får stell. Men det finnes en raskere og mye sikrere metode. Mr. Pallangyo (Samuels far på 40) har 3-4 teiger med kaffeplanter. Noen av hans beste kaffebusker bruker han kun til å få frem nye planter. 2-3 av grenene bøyes rolig ned så de står ut vannrett. En pinne med "hake" på brukes til å holde den nede. Så gjør solen til at nye skudd skyter opp fra grenen som ble bøyd. Når disse har blitt ca 15-20cm lange klippes de forsiktig av og trimmes lett. Ytterste halvpart på hvert av bladene klippes av så bladene på den nye planten ikke skal suge for mye kraft. Deretter plantes den i jord som består av 2/4 humusjord, 1/4 aske (som hindrer lus og andre udyr å legge egg), og 1/4 kugjødsel for ekstra næring. Plantene settes slik at bladene alltid står vendt øst-vest. Det gir optimale lysforhold, samtidig som det sikrer at alle plantene får like god tilgang på vann når det vannes/regner. 

Etter 3 mnd har stiklingen fått flere blader, etter 6 mnd ser man de første sporene etter røtter nederst i potten, og etter ytterligere 9 mnd har planten et godt nett røtter. I vekst-tiden har den fått jevnt med vann, noe sol og blitt passet på så ikke fugler, insekter eller andre skal ødelegge dem. Ferdige med røtter kan den selges på markedet og/eller plantes ut. En ny plante koster Tsh 500 (kr, 1,60...), lite synes vi for så mye arbeid.

Etter 2 års tid har planten vokst til en flott tett busk. Den trimmes slik at den ikke blir høyere en 1,80-2 meter. Det gjør både at næringen holder busken kraftig, samtidig som det er lettere å finne bærene som skal håndplukkes. Etter mange hvite godt duftende blomster kommer bærene frem tett-i-tett på grenene.

Ulik grad av lys, varme, vann, næring og tid gjør sitt til at bærene på samme busk kan modnes på ulik tid. For at bare de beste bønnene til en hver tid skal gå til kaffeproduksjon må plukkerne se etter rett farge og luke vekk de som er for mørke, og la de gule og grønne stå igjen til senere. Bare de mørke røde bærene skal med videre. Hver av Mr. Pallangyo's kaffebusker gir omlag 36 kg modne bær pr. sesong.

Han er nøye med å plante bananer og mais mellom kaffebuskene av flere grunner. De andre plantene gir nødvendig skygge for kaffebuskene som ikke skal ha for mye direkte sol. Dessuten bidrar andre planter med å tilføre jorden ny næring slik at den ikke utarmes. I tillegg er det viktig å kunne utnytte så mye areal som mulig og ettersom bananer kan høstes nærmest hele tiden blir det tid til å styre med annet når det er lavsesong i kaffeproduksjonen. Samuel viser hvordan skrellemaskinen virker. Etter at 36 kg røde modne kaffebønner har blir skrellet i denne tyske hånddrevne skrelleren sitter bonden igjen med 12 kg bønner. Skallet som er blitt revet vekk brukes som gjødsel på eksisterende planter. I noen dager skal de lyse bønnene tørke mens de ligger på en seng av netting som slipper den varme fjelluften gjennom. Bonden kan ikke levere bønnene til kaffebrenneriet før de er tørre nok. For mye fuktighet vil kunne gi mugg, råte og ødelegge bønnene. Med egne instrumenter måles fuktigheten slik at bonden vet når avlingen kan leveres. Alex sitter mitt i haugen og leker mens vi følger nøye når Samuel forklarer.  

Fra å ha vært store røde bær er nå skallet skrellet vekk og bønnene ligger sammen to og to, helt lyse.

Når Mr. Pallangyo har samlet opp mange nok kilo meg akkurat passe tørkede kaffebønner fyller ham dem i sekker i transporterer dem selv de 1-2km ned til kaffebrenneriet som eies og drives av trønderske Beate og hennes tanzanianske mann i selskapet Wild Tracks. Beate tar imot sekkene og kontrollerer nøye kvaliteten på skrellingen, bønnene og hvor tørre de er før bonden får betalt for varen. Pallangyo kunne selv fortelle at fra salget av kaffebønner alene klarer han å dekke hele 80% av skolepengene for sine barn. Prisen bøndene får her ligger nemlig nesten dobbelt så mye over det farmere som leverer kaffebønner på en av de sentrale auksjonene får. Men til gjengjeld kjenner hun hver av dem og kan selv inspisere åkeren og sjekke kvaliteten når hun vil. Kaffebrenneren er forøvrig en svært liten maskin og tar bare 4 kg bønner om gangen. Brennetiden varierer fra 35 min til 50 min avhengig av om kunden ønsker den medium, fransk, eller mørk. Etter brennetiden har bønnene endret farge fra lyse til mørke, og lukten av herlig nybrent kaffe siver ut mellom trærne i den frodige fjellsiden.

Kaffebønner i ulik del av prosessen; (fra venstre) tørkede, tørkede som er polert, mildt brent, fransk brent, og mørk. De tre siste skålene viser ulik type ferdig kvernet; filtermalt, presskanne og kokmalt.

Men det er nå det er viktig å holde prosessen i gang. Nybrent kaffe er selvsagt varm og kjøles derfor ned på egne brett og i egne kurver. Så snart kaffepulveret er kaldt nok, pakkes de i tykke plastposer som umiddelbart forsegles for at ikke aroma skal gå tapt. Beate har fått designet eget stoff med logoen på fra en lokal produsent som bare leverer stoff i ruller på 4000m (!), noe som holder til 2 års forbruk. Stoffet klippes opp og syes til tøyposer som kaffeposene legges oppi.

 

Så blir de merket med hvilken type kaffe de inneholder og gjort klar til forsendelse. For fra dette kaffebrenneriet, som får kaffebønner fra 25 farmere i nærmiljøet går det ut hele 6 tonn kaffe til  privatpersoner og firma som bestiller via nettsiden, -og det bare til Norge. Her er en slik eske som bruker 10-12 dager med post når den sendes Norge; en pose chai bora som er en nydelig te som skal lages med melk, en pose brunt sukker, en pose kaffe (brent og kvernet etter ønske) og litt info om kaffebrenneriet. I tillegg er det mulig å bestille ulike brukskunstvarer som smykker, duker osv. All råstoff, varer og arbeidskraft kommer fra området like rundt kaffebrenneriet. 

I hagen rett utenfor brenneriet fikk vi servert et stort godt tradisjonelt Tanzaniansk måltid bestående av; spinat, ugali (en stiv melgrøt), chapatti (pannekaker), ndizi (stekte bananer), fersk avokado, blandet salat (med gulrot og paprika), ris & røde bønner, og en gryterett m/ geitekjøtt. Fantastisk!

Og etterpå vanket det selvsagt kopper med varm nykvernet kaffe, akkurat brent og tilpasset ønsket til hver av oss. Så ferskt var det at Tim kunne nyte en stor kopp svart kaffe, uten den melken han ellers alltid må ha i.

I motsetning til mange steder i Tanzania hvor kaffe-farmere leverer sentralt og der sekker med kaffebønner havner på den Internasjonale auksjonen i Moshi før de transporteres ut av landet til videre bearbeiding i utlandet, får de 25 farmerne i dette lille kooperativet levert sin avling direkte til Beates brenneri. Dermed foregår, planting, dyrking, innhøsting, kvalitetssikring, brenning, pakking og forsendelse på samme sted. Noe som betyr at alle pengene som genereres tilfaller dette lille miljøet. Og det er det mange barn i landsbyen her oppe i denne fjellsiden som synes er topp å tenke på!