Jul i storbyen

Etter et nylig lengre innlegg om hvordan veiene kan være her i sør-øst Tanzania, og ett annet om hva man kan oppleve på stranden, vil den den tredje og siste rapporten fra juleferien dreie seg om storby-jul.

Moshi er som tidligere nevnt en rolig by, vi synes den er like oversiktlig som Mandal(!?). Her er bare 3-4 rundkjøringer, ingen trafikklys (dvs ingen trafikklys i motsetning til steder det kan være trafikklys uten lys), og med få hovedgater. Moshi er oversiktlig, rolig og med bare sine 150.000 innbyggere (litt flere enn i Stavanger) har vi følelsen at alle kjenner alle (dvs vi har inntrykk av at alle i byen kjenner oss for de roper rafiki når vi går forbi på gaten, og blir vi kalt venn, så må de jo kjenne oss...). Det er en by hvor vi kan krite hos en av kolonialhandlerne om vi mangler 20-30.000 den dagen, eller vi opplever at eierne av et par-tre restauranter kommer bort til bordet vårt når vi er der og håndhilser og spør hvordan det går med familien vår. I Moshi slipper vi å måtte ta så mange valg. Enten har de Marmite eller mango syltetøy, eller så får vi nøye oss med å kjøpe Nutella som pålegg. Her kan vi legge igjen 5000 shillling i porten, og hente 20 egg senere på dagen. I Moshi snakker vi ikke så mye om været, men vi kan kommentere når snøen på Kilimanjaro lyser i den sterke solen, eller når vi ser vakre Skandinaviske sykepleie-studenter og barske Belgiske backpackere sitte side om side i bakhagene på kaffebarene mens vi nyter en smoothies eller en latte m/hjertekjeks atåt.

Kontrasten blir desto større når vi kommer til Dar Es Salaam, Tanzanias største og travleste by med omlag 3 millioner innbyggere. Tanzanianerne er kanskje verdens mest tålmodige folkeferd, i hvertfall i Moshi, men kommer de først bak et ratt i Dar er de nådeløse. Det tutes, kvines og svinges i høyt tempo. Så høyt tempo er det at mange av trafikklysene ikke klarer å ta unna trafikken, så de må suppleres med en hvitkledd trafikk-konstabel som med myndig fløyte og rød stav som lyser dirigerer trafikken. I Tanzania har bilene all rett, og fotgjengere er fritt vilt. Men man lærer seg jo å passe seg. Etter hvert.

De fleste av de 1.8 millioner turistene som årlig kommer til Tanzania kommer for å klatre Kilimanjaro, se dyrene i nasjonalparkene og bade på Zanzibar. Med stadig flere og rimelige direkte flygninger fra Sør-Afrika, Asia, Europa har turistnæringen tro på at de skal kunne ta imot flere gjester og det bygges mye i Dar. I tillegg flytter en voksende øvre middelklasse fra småbyer rundtom i landet til storbyen som dermed blir enda større.

Med økende befolkning og mer penger blant folk, kommer det også flere biler, og med bilene kommer køene. Trafikk-kork har blitt et stort problem for Dar, og mange kvier seg både for å kjøre inn i sentrum der en fort kan blir sittende fast i trafikken i lang tid. Det har versert flere planer om å bygge ringveier rundt byen, sette inn kollektivfelt og ha egne ekspressbusser, til og med å bygge en egen vei-bro som hever gjennomgangstrafikken over eksisterende gateløp (etter modell fra flere amerikanske storbyer), men ingen av disse planene er påbegynt enda, utover at det bygges 4-felts veier ut fra byen i tre himmelretninger. Men ISM er faktisk fornøyd med at det er mye kø i Dar sentrum. Skolen her har plassert 8-9 store plakater på like mange lyktestolper over en av broene i sentrum. Nå som de fleste bilene der snegler seg over broen i rushtrafikken (som går mesteparten av dagen) vil sjåfører og passasjerer de neste 6-7 måneder få muligheten til å lese om de mange fordelene ved å sende deres barn til ISM i Moshi. Det nye reklame-konseptet består forøvrig av ulike begrep som følges av forkortelsen for skolen -ism, som f.eks "Internationalism", "Activism", "Academicism", "Profesionalism" osv.

Skyline i Dar Es Salaam. Hvem skulle tro at dette var den største byen i ett av verdens fattigste land?

I Moshi fikk vi vårt første store varehus nå like før jul. Det er en Kenyansk kjede som heter Nakumat, som går over 2 etasjer og der vi nå kan kjøpe alt fra sykler til melk, og fra lego til wiskey under ett og samme tak. De har riktignok noen tomme hyller, men fyller dem stadig med nye importvarer fra Kenya (til frustrasjon for Tanzanianerne som synes import fra Kenya er en uting). Utover det er det bare mange små butikker på rekke og rad langs gatene. Ofte er det vanskelig å vite hva de selger før en går inn og kikker, spennende når man har tid til å rusle rundt, frustrerende når man leter etter noe spesielt. I Moshi er det forresten en matbutikk som ikke er merket i det hele tatt. Det er rett og slett et bolighus i sentrum der eieren selger matvarer gjennom ett av vinduene i huset sitt, derav kallenavnet "Hole in the wall". Butikker som ikke annonserer trenger heller ikke registrere seg eller betale firma-skatt her så da sparer kjøpmannen penger på det. 

Tilbake til Dar. Fra lille Moshi var det en rar opplevelse å komme til store handlesenter i Dar. Her har de rulletrapper, store glassvinduer, fliselagte toaletter med håndfønere, lysende reklameskilt og oversiktskilt som viser hvor alle butikkene er i forhold til hverandre, merkede handleposer fra den enkelte butikkkjede og food courts der du har et område med mange spisebord med en ring av restauranter rundt du kan bestille fritt fra. Etter mange måneder i Moshi hadde vi nesten glemt alt dette, og gikk inn og ut av svingdører og opp og ned rulletrapper som om det nesten var første gang.

Lykken var å finne bukser og sko som passet, noen matvarer og diverse kontor rekvisita som vi ikke har klart å finne i Moshi. Mellom provianteringen (fint ord for shopping) koblet vi av med radiostyrte biler på senterets eget tivoli ...

 

... og spilte bowling på en av de fire banene der. Hadde vi hatt mer tid hadde vi sikkert gått inn på kinoen der og sett en av de nyeste filmene. Det føltes rart å (bokstavelig talt) svi av Tsh 10-15.000 på radiostyrte biler når den summen for mange her i Tanzania tilsvarer tre dagslønner. Slik kan kontrastene være i den tredje verden.

Mens mange reiser lang vei for å besøke de mange flotte strendene i Tanzania benyttet vi en av feriedagene til å leke i Wet 'n' Wild badeland i Dar. Det er et stort annlegg vegg-i-vegg med et av de eldste og mest kjente strandhotellene på north beach. Hotellet og badelandet er arabisk eid og har faktisk eget bønnerom bortenfor det store garderobeanlegget slik at troende skal kunne gå dit om de hører ropene fra minaretene ikke langt unna. Her er utsikt fra det øverste tårnet med sklier. Hotellet sees øverst til vestre, mens stranden er rett bak.

Ett av de mange bassengene. På en grå dag var det lite folk, selv om det var skolefri for de aller fleste. 

Her kommer Johannes ut av Pangani-banen i full fart. (Pangani er navnet på en av de lengste elvene i Tanzania)

Men hva med julen? På lodgen der vi bodde viste det seg at vi var hele 5 norske familier til sammen på julekveld. Med 29c varm bris på kvelden klarte vi likevel å gjennomføre norsk jul og kunne nyte pinnekjøtt, kålrabistappe, ribbe og medisterkaker på langbord ute i hagen. Etter riskrem med rød saus kom faktisk nissen som snakket både swahili, norsk og englesk mens hun (!) delte ut presanger til alle barna.

Dagen etter, 1. juledag, fikk vi alle vaere med å feire bryllupet til Tanja og Thomas fra Tronheim, som sammen med sine 2 gutter hadde valgt å gifte seg på stranden i Tanzania. Med Ingrid som en av brudepikene, Johannes som lyktbærer til ring-seremonien, Elin som taler og i sang-duett med Tim, som forøvrig var toastmaster og fotograf, ble det, sammen med alle de andre gjestene aom bidro med sitt og 140 havskilpadder, en flott fest på ettermiddagen og kvelden.