Sand og sand

Sand er ikke bare sand. Vi har vært på mange strender langs kysten av Tanzania. På de fleste stedene har sanden på strendene vært helt forskjellig. Noen steder, som på Zanzibar, er den hvit og pudrete som melis, ved Tanga har den hatt et rosa skjær, mens den litt lenger sør på fastlandet har vært mer grålig. Ved Bagamoyo var den full av skjell, mens vi synes den var myk og hvit igjen sør for Dar Es Salaam. Sanden har vi tatt med hjem i tomme vannflasker, stekt på 150c i 30 min for å få bort alle udyr og fuktighet før vi har fyllt opp 1,5liters cola-flasker med varm tørr sand. (Flasken helt til høyre er forresten rødbrun jord fra Kenya som vi ble svært fasinert av da vi var like over grensen der for snart 1 år siden.)

Nå i juleferien valgte vi oss en flott strand 40 km sør for Dar Es Salaam. Pga lite utbygging i sør er veiene dit humpete og dårlige, noe som heller ikke bidrar til økt vekst. For å slippe å bile rundt byen, kan man ta fergen over til sørsiden, men ofte kan det vaere en ventetid på +/- 2timer for den 5 min lange fergeturen, og slikt bidrar ikke til å trekke flere utbyggere. Nå har imidlertid presidenten lagt ned en grunnsten for en ny bro som skal bygges, prosjektert for 3 års byggetid. Men når selv grunnstenen ble lagt ned en god stund etter planen vil nok bro-byggingen også ta lang tid. Nok om bro.

Strendene sør for Dar er kjent for å vaere rene og med flotte bølger. Korallrevene ligger som et hvitt belte litt ute i sjøen danner en lun lagune på innsiden når det er fjære, samtidig som de slipper bølgene gjennom på høyvann så det kommer friskt klart vann inn til strendene.

Vi tror kanskje de var det beste strendene vi har vaert på, alt i alt. Her kunne vi bade på flo, og bade på fjære, det var ingen koraller eller kråkeboller å stikke seg på, sanden var myk og fin, og det var nesten ingen folk å se alle de dagene vi var der så vi hadde stranden nesten helt for oss selv. Det eneste vi savnet litt var flere skjell vi kunne lete etter.

På fjære sjø kunne vi snorkle inne i lagunen og gå på oppdagelsesferd med undervannskameraet vårt på leting etter fisk og annet som var blitt igjen i lagunen da sjøen trakk seg ut.

Når det ble flo slo bølgene kraftig inn mot stranden og vi kunne la oss bli slått på ryggen og kastet opp på stranden av bølgene som brøt. Dessverre mistet Johannes sin dykkermaske da en slik bølge slo den av fjeset slik at den falt av og ned til bunnen og ble borte i den kraftige strømmen. Det samme skjedde med Tims solbriller m/styrke. De ligger nå ett eller annet sted langt ned i sanden eller ute i på bunnen i det Indiske hav. Selv om vi brukte mye tid på å se etter begge, så vi aldri noe mer til dem. På 1sek var de helt borte. Her har Elin foreviget far og sønn som står og ser etter spor i sanden mens bølgene stadig slår inn over bena deres og for hver gang fjerner alle spor.

Noen spor blir liggende igjen lenger oppe på stranden. En liten eremittkreps var tydelig på vandring mot oss der vi satt i en myk solstol, men nesten fremme ved oss snudde den braatt og gikk tilbake igjen, nesten samme vei som den kom.

Å danse med ulver er det ikke så mange som kan gjøre lenger. Selv om man hadde turt er det rett og slett så få ulver igjen at de er vanskelige å finne. Her i Tanzania er det ingen ulver å danse med, men vi har fått oppleve å nærmest svømme med halvskilpadder. Selv om 5 av 7 havskilpadde-arter legger egg langs med den østafrikanske kysten begynner også de, som ulvene i nord, å bli en skjeldenhet. Like på stranden der vi bodde nå i juleferien viste det seg at en havskilpadde-mamma hadde lagt bortimot 180 egg i oktober. Den Tanzanianske dyrevern-gruppen Sea Sense kartlegger alle disse redene og overvåker dem nøye slik at eggene i størst mulig grad skal få ro til å modnes slik at så mange havskilpadde-babyer som mulig skal kunne komme seg ut i sjøen.Vi var heldige og fikk vaere med på en slik klekking ikke mange 100m fra der vi hadde badet og lekt dagene før. Sea Sense følger nøye med på når og hvor eggene legges, og hvillken temperatur det er i sanden når eggene ligger der. Dersom der er varmt, tar det 55 dager før de små er klare til å komme opp av sanden, er det kjøligere kan det ta 10-12 dager lengre. For å sikre at så mange havskilpadder kommer seg opp og ut hjelper Sea Sense til med å grave frem eggene og passe på at ikke krabber, sjøfugl, mennesker eller andre skal forstyrre eller ta livet av dem. Hunnene, som legger eggene om natten, er omlag 50 aar gammle og ble selv klekket ut på samme strand. Eggene blir lagt 40-60cm ned i sanden så det blir også en jobb for dyrevernerne å forsiktig grave bort sand slik at skilpaddene selv kan komme opp og ut. Denne dagen ble 140 av de 180 eggene klekket.

- Hei verden, her er jeg!

Så fort de lille små loffene klarer nærmest løper de små ned bakken fra redet og ut de 30-40m mot havet. Skallet er ganske mykt nå, så skilpaddene er veldig sårbare de første dagene, og ikke minst på land hvor de ubeskyttet er et lett bytte.

Vi fikk hjelpe til med å se til at skilpaddene fikk fri bane ned til havet. Men rett som det var falt de ned i det som for dem var store krater, men som egentlig bare var avtrykk etter foten vår i sanden.

Men uansett hvor mange ganger de snublet så var de helt bestemt på å komme seg rett ut i det store havet, og rett som det var virket det som de rakk å gi et lite vink som takk-for-hjelpen før de ble fanget av bølgene og dratt med ut.

Om 50 år vil dessverre bare et fåtall av disse vi så fremdeles være i live. Noen blir tatt av fisk og fugl så snart de kommer ut i havet, andre vil kunne møte andre farer som f.eks rester av fiskegarn og søppel som de lett kan vikle seg inn i og kveles av, eller de kan ende opp som skilpaddesuppe i Asia, eller sprengt i stykker av fiskere her som bruker dynamitt til å få opp fisk om natten. Om stranden her er like fin og uberørt da, tviler vi på. Hoteller langs kysten spretter opp og okkuperer strandsonen selv om loven her i Tanzania sier at næringsvirksomhet og boliger ikke skal ligge naermere enn 150m fra vannstand på flo sjø. Men i tillegg gjør sterkt lys og lyd fra biler, båter, hoteller sitt til å forvirre mødrene som kommer opp om natten for å legge egg. Blir de redde snur de eller rett og slett legger eggene for grunnt i sanden slik at smådyr eller fugler graver dem opp. Men vi håper Sea Sense og andre orgnisasjoner kan få fortsette sitt arbeid slik at de sikrer reirplasser til å mange havskilpadder som mulig. Vi mener ihvertfall at alle de 140 små vi så på stranden denne dagen fortjener muligheten til en dag i 2062 å få komme tilbake hit. Det er vel mer tvilsomt at vi kan komme tilbake da...