Run like you mean it

Forrige helg var det igjen stor aktivitet i Moshi med flere tusen deltakere og tilskuere for årets utgave at Kilimanjaro Marathon, Tanzanias største årlige idrettsarrangement. ISMs motto for deltakelsen er "Run like you mean it" og er ment å skape økt interesse blant elever, lærere og foreldre om å komme delta og støtte skolens prosjekt som er å samle inn penger til skolens studiestipend fond. Som i fjor var ISM på plass og hadde ansvar for en vannpost med drikke langs marathon løypen, samtidig som vi hadd et stort telt inne på stadion. Imotsetning til i fjor da alles T-skjorter var hvite, hadde vi i år orange, og skilte seg dermed lett ut i mengden løpere. I alt 260 oransje ISM T-skjorter ble brukt ute i løypene denne dagen.

Like før start på løpene var det start på ro-marathon der ISMs direktør hadde utfordret en gruppe elever på vg2 nivå til tevling. Mens han rodde hele marathon-distansen alene fikk elevlaget sette inn ny roer fra laget for hver 2000m. Og her er de akkurat i gang:

Kili Marathon er ikke bare en event for funskjonsfriske. Det er også et løp for rullestolbrukere som konkurerer i den samme trasseen som halvmarathon, 21km. Her går det unna i en lang nedoverbakke. Noen hadde rullestol med håndpedaler, mens andre brukte hendene til å dra hjulene på siden rundt. Fort gikk det i hvertfall!

Pang! sa det da starten gikk på 5km. Dessverre var vi litt forsinket for arrangørene hadde glemt å få opp start-banneren over startstreken. Men når de så omsider hadde fått heist den opp så de at nesten 200 mennesker som allerede hadde stilt seg opp stod nedenfor banneret. I en god stund prøvde arrangørene å få disse 200 til å "rygge" tilbake til start, men der var det allere enda flere løpere oppstillt. Til slutt måtte bare starten gå, noe alle var glade for uansett hvor de stod da det smallt.

Johannes, en medelev og PPU-studenten Nils i full fart omtrent halveis i løpet.

Elin er i toppslag og har god kontroll...

... og det har Ingrid også like bak.

Inne på stadion venter publikum og de høye herrene på VIP-tribunen.

Det var ikke bare i starten det var krøll. Noen løpere klaget litt på skiltingen i løypen også.

Men alle kom i mål. Som denne blinde svenske løperen som kom i mål på omtrent 2 timer etter å ha løpt 21km sammen med sin Tanzanianske makker Simon. Et godt valg av partner, for Simon har verdensrekorden i å løpe opp på toppen av Kilimanjaro og ned igjen på 9(!) timer (en tur der andre bruker 3 dager opp og 2 dager ned).

Som ifjor løp vår nattevakt Mr. Peter også halmarathon etter å ha gått av vakt. Han kom først i mål av alle de ISM'erne som løp 21km. Det er trygt å vite at vi har en nattevakt som er flink å løpe.

De to eldste med ISM skjorte på var Tims foreldre som fullførte 5km i god stil. Med mange søndagsturer rundt Kvernhusvannet i Søgne var det jo ingen sak.

Og, som ifjor, ble hele Hopefamilien avfotografert like etter målpassering. Like blide, selv om ikke toppen av Kilimanjaro kom frem bak skyene denne dagen.

Og hvordan det gikk med direktøren i duellen med elevlaget? Jo, direktøren rodde 42km og slo elevene med ussle 2000m. Mon tro om det ikke blir revansje neste år.

En stor takk til Else W. m/fam, Hanne H. m/fam, Kristian A., Jennifer, og Janne S. m/fam for bidraget på tilsammen Tsh 677.000,- (kr.2400) til studiestipend fondet på ISM. Det var kjempeflott!! Asante sana!!