Hjem kjære hjem

Etter 20 måneder i Tanzania er kontrakten med ISM over. Etter nok en gang å ha pakket alt vi eier i tre bunker (1: det vi skal ha med, 2: det som skal gis bort, og 3: det som skal kastes) var vi nede i bare 13 kolli da vi var klare for hjemreise. Hjemreise.... hvor og hva er egentlig "hjem" når man har bodd på så mange steder? Vi forlot et lite, men praktisk, hus vi har trivdes i, og ikke minst mange venner vi kommer til å savne. Samtidig reiser vi tilbake til vårt eget hus i Søgne, som vi også har gode minner fra og der vi gleder oss til å være sammen med familie og venner igjen.

Det var ganske stille i bilen da vi bilte fra ISM og ut i solnedgangen mot flyplassen. For oss som har vært heldige å fått oppleve så masse den tiden vi har bodd i Tanzania (og som denne bloggen gir et lite intrykk av) gikk flyreisen hjem helt smertefritt. Det at en av bakkemanskapene ved mellomlandingen i Dar Es Salaam kjørte bagasjebilen rett inn i flykroppen slik at en bagasjeluke ble ødelagt lot vi oss i svært liten grad afisere av. De brukte jo ikke mer enn 2 timer på å få den reparert, og vi landet i Amsterdam tidsnok til at vi rakk å spurte gjennom terminalen til neste etappe til Kristiansand.
På flyplassen ble vi møtt av familie og venner. At det var 13c, kald trekk og tåke husker vi lite av.

"Hjem er det en lager det til der-og-da" - sier noen. "Hjem er der mamma er" - har vi også hørt blitt sagt, og det kan vi stå ved. Så er vi aller mest glade for at alle fem i familien Hope er samlet igjen nå som Kristine er med oss.

I Tanzania har de et ordtak som sier noe slikt som at "Fjell kan ikke flytte på seg, men mennesker kan reise og møtes igjen". Vi håper jo at det ikke tar lang tid før vi treffer igjen venner her i fjell-landet Norge, eller de vi har ved foten av snødekte Kilimanjaro.