Full tank, takk

I løpet av tiden vi har bodd her i Moshi har prisen på diesel steget fra Tsh 1510 pr. liter (kr. 5,70) til Tsh 2230 pr. liter (kr. 8,40). For de som fyller drivstoff på Shell eller Esso kan dette virke som en etterlengtet pris og en uoppnåelig drøm nå som stasjonene i Norge konkurrerer om å holde seg mest mulig nær 16 kr. literen. Det en ikke må glemme er at lønningene her i Tanzania er mye mye lavere enn i Norge. Når lønninger er lave vil selv tilsynelatende rimelige priser for mange bli uoppnåelige. Når en dagslønn for mange som jobber i servitør- , skredder eller taxi bransjen ligger på under Tsh 5000 pr dag sier det seg selv at det blir dyrt om halve dagslønningen må til for å kjøpe 1 liter diesel. Med 75 liters tank på bilen vår koster det oss svimlende Tsh 167.250 å fylle tanken. Det er mer enn en månedlig begynnerlønn for en statstjenestemann. Hvor mye tjener du på en halv dag? Ville du brukt en halv dagslønn på 1 liter drivstoff?

Her er det ingen kaffeavtaler eller tilbud om Dagbladet og hotdog for 39,- Men vi trenger aldri gå ut av bilen for å fylle. Her geleider ansatte bilene frem til pumpene like ivrige som ferjebilletører geleider bilene inn på Sognefergen. Men motoren får stå på tomgang mens de ansatte ivrig fyller for det beløpet en oppgir. Mange her i Moshi fyller bare for Tsh ca 10.000,- (kr. 38) om gangen, både fordi de ikke vil risikere å fylle for mye på tanken dersom det er problemer med drivstoffet, eller fordi de ikke har mer penger, eller de er redd for at noen lett skal sjele bensin fra tanken om de vet det er mye der. 

For ett par år siden passerte en kortesje store SUV'ere med sotete glass tilhørende presidenten gjennom Moshi. Som mange kortersjer måtte også denne til slutt stoppe for å fylle drivstoff og svingte inn på en Rafiki petrol station (Rafiki = venn) som ligger langs med hovedveien til Arusha ett par km fra her vi bor. Bilene fyllte opp og svingte ut på hovedveien bare for å klare å kjøre noen få hundre meter før de alle stoppet med motorproblemer. Det viste seg da, og det var et ganske vanlig problem, at bensinstasjonene, i mangel på nok diesel, hadde sped dieselen ut med parafin i påvente av ny forsyning fra kysten. Kortesjen som nærmest hadde hatt tomme tanker fra turen helt fra Dar Es Salaam fikk ødelagt motoren og ble stående mens følget i svarte dresser og solbriller umiddelbart satte i gang tiltak for å sikre ny transport videre. I etterkant be stasjonen stengt i en periode og det ryktes om søksmål. Frem til ganske nylig har prisen på parafin vært ganske lav, og mange stasjoner har vært fristet til å spe ut den da dyrere dieselen for å tjene noen ekstra slanter. Selv har vi også opplevd (desember 2010) at bilen vi kjørte i stoppet opp etter parafinblanding på tanken. Vi har lært å være trofast hos en-to forhandlere som vi vet av erfaring har god kvalitet på dieselen. Nå er imidlertid prisen på parafin satt opp med over 50% nettopp for å hindre at lignende problemer skal dukke opp. Samtidig skaper dette problemer for den allmenne Tanzanianer som ikke har bil uansett, og heller ikke strøm. I stedet blir disse plutselig tvunget til å betale mer en en halv dagslønn for en liter parafin som skal gå til kokeapparater for matlaging eller til parafinlampene slik at det kommer litt lys i huset når mørket siger på og barna endelig har tid til å gjøre lekser.

Men der er utrolig hvor mange selskap vi ser her som selger drivstoff. I store tankbiler fra kysten transporteres bensin, diesel og parafin i kolonner innover i landet.

På noen av de bilturene vi har hatt det siste året har vi, av ren nysgjerrighet, notert ned navnene på noen av de bensinstasjonene vi har sette langs veien. Listen er som følger:

Gapco (Gulf Africa Petroleum Cooperation, basert på Mauritius)

Kobil (Kenyansk som eksporterer til 9 naboland)

Oryx (antilope versjonen, nå fra Qatar)

MPS (Mega Petroleum Services)

BP (gode gamle British Petroleum)

Engen (Sør-Afrikansk, til tross for norsk-låtende, og dekker 21 land i sørlige Afrika)

Total (fransk og verdens 5. største olje og gass selskap, og opererer i 130 land)

Express (alle mann til pumpene!)

Petro (kort versjonen)

Lake Oil (Tanzaniansk selskap som dekker 7 land i øst Afrika)

Woco Oil

Njake Oil (Njake, Tanzanianske bønders svar på Bondelaget, nå med egne stasjoner)

Koil (Kuwait oil)

Afro Oil (Nigeriansk oljeselskap)

Space Oil (- to infinity and beyond)

NatOil (natural? national? nativity?)

Camel Oil (nesten som i Flåklypa, men et Tanzaniansk oljeselskap)

Oil Com (tilpasset Internet...)

Panone

Mt. Meru (oppkalt etter fjelltoppen ved Arusha)

SC

Karanga

Hass Petroleum (Hovedkvarter i Nairobi men dekker 7 land, inkludert nye Sør-Sudan)

United (stort Australsk oljeselskap)

Og flere navn vil det kanskje bli på denne listen ettersom Statoil nå i februar var med å finne et gassfelt like utenfor kysten av Tanzania, som de selv hevder er det største funnet i Øst Afrika og omtrent like stort som store norske Snøhvit-feltet. Så blir det spennende å se om de rådene det norske Olje - og Energidepartement vil komme til å gi Tanzania er i tråd med det Statoil, Tanzanianske myndigheter, og andre interessenter her ønsker. Det blir nok noen som kommer til å fylle lommeboken sin raskere enn mange klarer å fylle tanken.