Hva skal man med...

...hund eller katt når man kan ha sin egen kameleon? Her om dagen fikk vi en vaktmester til å lage et stort bur kledd med solid finmasket netting. Johannes har funnet bambuspinner, bananblader og annen vegetasjon (til og med 4 av mammas potteplanter) som buret ble beplantet med.

Vi fikk plassert buret oppe på en murkant slik at det ikke står rett på bakken der termitter fort kan begynne å spise av rammeverket. Så fant vi et utrangsjert myggnett som vi klippet til, festet rundt en stiv streng og satte en lang bambuspinne på. Dermed fikk vi en egen håv som er ypperlig til å bruke når vi må på jakt etter sommerfugler, møll, gresshopper og andre innsekter som kan ofres som mat til kameleonene.

Her i Tanzania er det dessverre mange som er redde for kameleoner, og som derfor tar livet av dem om de ser dem i buskene. Det at kameleonene kan skifte fargenyanser, har øyne som beveges helt uavhengig av hverandre, har en laaaang klebrig tunge som den skyter ut når den fanger innsekter og kan hvese ganske kraftig om den blir sint eller truet gjør at det er mye overtro knytte til dette merkelige dyret. Vi har bl.a. blitt fortalt at pusten fra kameleonens røde munn er svært giftig. Men det tror vi ikke på. Uansett har vi ikke tenkt å ta munn-til-munn metoden på den. I dag kom en gartner innom med en kameleon han hadde fanget, for det hadde ryktes på tunet at det stod et bur tomt.

I morgen kommer han trolig tilbake med 1-2 til. Så får han noen shilling for jobben, mens vi kan glede oss over en liten kameleonfamilie i hagen. I ettermiddag fikk vi noen-og-tyve gresshopper og innsekter i håven på like mange minutter. Nå som de er vel plassert i buret skal vi tro at kameleonen har godt med kveldsmat for idag, og sikkert til lunsj i morgen, om han klarer å sikte inn tungen og fange dem. På Wikipedia står det mer om kameleoner.