Størrelsen det kommer an på

Hvor stort er egentlig Afrika? De aller fleste kart som brukes i Norge og Europa har Mecartor projeksjon. Dette innebærer at land som er lengre vekke fra ekvator strekkes ut og virker større sammenlignet med land som ligger på/nær ekvator. Slik vinkling har politisk sett vært gunstig for nord-Europa ettersom det fort gir et inntrykk av at Europa er et svært kontinent. Men med Norges areal på omtrent 323.878 km2 er Tanzania 3 ganger så stort, og Afrika nesten 94 ganger så stort som Norge.

Kartet under har vi hentet fra nettet, men det viser på en enkel måte størrelsesforholdet mellom Afrika og flere store landområder som er viktige i verden idag. (Dobbelt-klikk for større bilde). Vi synes det var ganske fascinerende å se dette slik.

Litt mislykket

Etter en uke med skole er vi allerede kommet i en god fast rytme etter ferien. Opp kl. 6, frokost i matsalen kl. 6:40 så er vi klare til første time 7:30. Når undervisningstimene er ferdige ca. 14:45 gjør Ingrid seg klar for skoleaktiviteter som kor, gitar, matlaging, ultimate freesbee. Johannes har signed seg opp på friidrett, svømming og brettspill dette halvåret. Noen morgener er de til og med på styrketrening bortenfor fotballbanen før frokost. Det er middag i matsalen kl. 18, leksetid 19-20:45, og internatene låses av 21:30 så da er det tid til å roe seg litt ned her hjemme før vi kryper inn under myggnettene. (vi bruker myggnett selv om det er lite mygg her)

Forrige helg dro alle internatelevene her på skolen sammen på tur til Arusha National park. Parken er ikke spesielt stor, men ligger bare halvannen times kjøring vest herfra. Det er en park som er kjent for variert naturlandskap og store flokker med flamingo. På en av rasteplassene fant Johannes et egg på bakken. Det hadde glatt skall og var en god del mindre enn et hønseegg. Like i nærheten var det flere flamingofjær; hvite og rosa. Parkvaktene gav Johannes lov til å ta egget med hjem, og i bussen tilbake prøvde han å klekke ut en plan for hvordan han skulle klare å ruge ut egget.

En tom is-boks ble rugekasse, i den ble egget pakket godt inn i en norsk hjemmestrikket grønn sokk, med fotballskjorten som "lokk". For å sikre god varme plasserte han PC-adapteren like over sokken, samt en lys over. Temperaturmåler ble lånt fra kjøkkenvinduet. Så var det bare å sette seg ned å vente på å bli mamma, trodde han. Men så enkelt er det jo ikke, for hvor varmt skal egentlig et flamingo-egg ha det? var det i det hele tatt et flamingo-egg? Det var jo også perlehøns i nærheten når det ble funnet, og hvor lang tid må den ligge i rugekassen? Etter litt søking på internett lærte vi at vår adapter avga mye mer varme enn de ca. 37c som var optimalt, og at et egg ikke skal pakkes inn ettersom kyllingen i egget "puster" gjennom skallet. Dessuten må det vendes 4-6 ganger pr. døgn. Her oppdaget vi fort at vi nok ikke hadde lagt til rette for god ruging. Når vi i tillegg mister strøm 4-6 timer i døgnet sier det seg selv at her er det så mange uheldige variabler at sjansen for at dette skulle klekke fra innsiden var omtrent 0. Bedre ble det ikke i dag da Johannes tok med seg rugekassen til naturfagstimen for å få litt faglig bistand fra læreren. En uoppmerksom dult førte til at rugekassen gled over bordkanten og deiset i bakken så egget sprakk. Så mye for ruging og ullsokk. Læreren rakk ikke å finne ut hvilket egg det var, men noen kylling i egget var det ikke.
Så har vi lært at det er litt mindre styr med 4 kameleoner i bur ute i hagen enn et ullent egg på en adapter i stuen.

Sommerminner

Dette er noe vi husker best fra sommeren 2011:
(Vi har allerede glemt alle problemene med bilen)

Å dra på safari og lete etter nye dyr ute i naturen. Like spennende hver gang!

Da vi stoppet i Iringa og omtrent tråkket på denne skorpionen da vi skulle ut av bilen. Men så gjemte den seg under dekket og ble overkjørt da vi ikke kunne vente lenger på at den skulle stikke av gårde.

De flotte naturlige sand/stein-søylene i samme område som det er funnet mange pilspisser og spor fra Steinalderen. Ingrid og Johannes lener seg opp mot søylen i midten. Nå, i moderne tid, er det kommet nye søyler som speiles denne lille elvedalen, nemlig høye master med strømførende kabler (oppe til høyre i bildet).

Elefantskit i soloppgang... Det å ligge i telt på en plattform 2m over bakken og høre kraftige løvebrøl fra utsiden av teltduken kl 03 om natten og våkne av raslingen fra elefanter som røsker av smågrener med blader på.

Å se ned i neseborene på en stor flodhest.

Å se brudd på stripene på denne sebraen. En gang må den ha blitt angrepet så kraftig av en løve at klørne laget en stor flenge som senere grodde skjevt på. Men sebraen den overlevde den.

Å se en stor krokodille gli nesten umerkelig gjennom vannet for i neste sekund vri seg smidig og lynraskt rundt og glefse i seg en fisk eller to. Vår tids levende spor fra dinosaurtiden.

Den gravide løvinnen som først prøvde å luske seg innpå en impala-antilope, men som uten for mye annstrenelse gav opp og heller gikk ned til elven for å drikke vann. Å se de store kattedyrene ute i naturen er like fengslende hver gang.

Å se store elefantspor like utenfor teltet vårt en morgen. Her sees størrelsen lett når en gammel Nokia-mobil legges ned i sporet. Til venstre sees små furer i sporet. Under fotsålen har elefanten mange nervetråder som fanger opp vibrasjoner i bakken. På den måten kan en elefant fange opp signaler fra andre elefanter som tramper i bakken mer enn 5km unna.

Å ha sine egne kameleoner i hagen. Tidligere i sommer hadde vi 6 stk i et stort bur vi har fått laget, men vi slapp ut de 2 største ettersom de spiste så mange av de gresshoppene vi fanget at det ble mindre mat på de små. Her holder Johannes en av de 4 vi har igjen. Når kameleonen blir hissig kan den blåse opp halsen som da blir helt rød samtidig som den hveser kraftig. Vi har flyttet hagebordet vårt ut på plenen ved siden av kameleonburet. Da kan vi studere hverandre samtidig når vi spiser.

Å gå på markedet, enten det er i Moshi, Iringa eller Morogoro. Flott å se alt som selges. Her er det fat med ulike bønner, linser og ris som er til salgs.

Å rusle rundt på stranden på leting etter skjell og eremittkreps. Dette er en av de største doningene vi har sett.

Å få besøk av farfar. Ingrid har hatt lekse i historie over sommerferien. Prosjektet hun og de andre i klassen skal fremføre første skoledag er å fortelle om historien til en av besteforeldrene. Da passet det flott at farfar kom og at det var godt med tid til intervju og notatarbeid.

Å spise deilig saftig og moden frukt, enten vi kjøper den på markedet eller fra fruktselgere langs veien. I den østlige delen av Afrika skal det visstnok være bortimot 60 ulike typer bananer. Her er to av dem.

Å se at selv i Tanzania kan man finne på å tagge langs veien. Og hva er vel mer naturlig når man ikke har en husvegg, et bro-fundament eller en T-banevogn å tagge på enn å spraymale en melding rett på et baobab-tre?

Å få besøk av Lea som var like blid hele turen selv om hun var uheldig og tråkket på en stor piggete kråkebolle en av de første dagene og måtte hinke rundt i Tanzania med 18-19 pigger inni fotsålen.

Å dra på safari med Elin R. og hennes far Finn som også rakk å bestige Kilimanjaro noen dager før.

Å besøke en Masai-landsby og lære om hvordan de bor og hva barna leker med. Masai-gutter/menn mellom 15-35 år regnes som krigere og sover ute under åpen himmel sammen med dyrene. Etter det er de gifte klare og får flytte inn i egne hytter. Det er foreldrene som plukker ut de to første konene de gifter seg med. Deretter kan masaien fritt velge koner selv, om han ønsker flere. Prisen han må betale til hans svigerfar for å kunne gifte seg er omlag 15 kyr. Her i Tanzania kan èn ku koste 3 månedslønner. Det betyr at brura koster nesten 4 årslønner, og det er jo noe en hvilken som helst mann kan kjenne seg igjen i ;-)

Å få holde en 2 år gammel krokodille. Først kjentes den myk og gummiaktig ut, men dersom den prøvde å vri seg unna ble den steinhard ettesom den spente alle musklene på et blunk. Krokodillen har svake muskler til å åpne munnen med for nesten alle musklene rundt tanngarden er bygget opp for å gi et så kraftig og raskt bitt som mulig. Men fingrene våre fikk den ikke.

Å kjøre gjennom stepper, daler og langs åssider og se masser av svære baobab-trær. Den ene større enn den neste. Det er imidlerid vanskelig å bestemme alderen på disse trærne for de har ikke årringer slik f.eks norske trær har. Baobabtreet har kanaler oppover stammen som den suger opp vann i i regntiden og lagrer der til tørketiden. Dette har elefantene funnet ut av, og når de er på leting etter drikke kan de bruke støt-tennene til å bore seg inn til disse lagene med fuktighet i stammen, og røske trefibrene ut med snabelen. Til slutt kan treet få groper i stammen, og graver elefantene langt nok inn kan de lage hull gjennom hele stammen. Men baobab-treet tar ikke nødvendigvis skade av dette for kanalene kan fortsette å bringe vann til grenene lenger oppe. En slik grop eller hull kan også gi ly for dyr og fugler som kan lage bo der eller bruke det som gjemmested.

Å ta seg tid til å kikke opp på skyene som her i tropene er mektige og dramatiske. Pga av varme og fuktig luft kan de dannes hurtig for så å forsvinne (fordampe) like fort. Noen ganger kan de skape så lokal nedbør at det kan regne på den ene siden av vegen mens det er like tørt på den andre siden.

Å ha en plan B, C og D. Hamna shida (eller Hakuna matata) = Ikke noe problem. Tanzanianerne er flinke til å ha en litt åpen so-what holdning til ting, ikke i form av likegyldighet, men som en påminning om at alt ordner seg til slutt. Og det er det jo kjekt å huske på.

I tillegg til opplevelsene over har vi flyttet til et enda mindre hus (ca. 66m2) litt lenger nede i bakken her inne på skoleområdet. Her er det skolestart 9. august, så vi bruker dagene til både forberedelser til til å pakke ut av kasser og får hyller og bilder på plass. For de som har lyst å se det "live" er dere hjertelig velkommen. Her som det er hjerterom skal vi ordne husrom!

Alle bildene vi har på denne bloggen vår har vi forøvrig tatt selv. Fortsatt god sommer.