Værsågod neste

Drømmer du også om å ta med familien ut i verden? Forlate et forutsigbart A4-liv i Norge og overgi deg helt til en ny hverdag med nye venner, rare smaker, sterke lukter, fremmede lyder, varme netter, krevende arbeidsdager, merkverdige vaner, og uforutsigbare opplevelser? Gjør det! - og ikke vent til du har planlagt for mye, da blir det gjerne vanskeligere å kaste loss. Litt impulsivitet er bra!

Her er noen punkt og tips (omtrent fra) fra A til Å vi håper vil hjelpe deg til å se at å flytte utenlands med familien slettes ikke er vanskelig, men en høyst oppnåelig drøm. Eksemplene her er i forhold til internasjonale skoler, men de aller fleste tips/råd er nyttige uansett arbeidsgiver.

A) Arbeidsvisum og Arbeidsgiver
Ulike land har ulike krav til arbeidsinnvandrere. Selv om Norge ikke er med i EU er det ikke så komplisert å oss å få arbeidsvisum. det kan imidlertid ta noen måneder, om en ikke bestikker funksjonærene og det skal vi IKKE gjøre. Vi fikk våre papierer etter 6-7 mnd, uten at det var noe problem at vi var i jobb mens prosessen gikk. Noen land har aldersgrense, andre stiller også krav til kvalifikasjoner (lærerskole/PPU). Bruk litt tid på å søke hvilke regler som finnes i det landet du ønsker å dra til. Som oftest finnes det godt med informasjon på ambassadenes nettsider. Søker du jobb direkte til f.eks en internasjonal skole, vil de selvsagt kunne vite hvilke regler som gjelder for å arbeidsvisum og vil ta ansvar for å organisere alt dette for deg. Men bruk også godt med tid på å gjøre research på den arbeidsgiveren du ønsker å jobbe for. Det er mulig å finne omtale av de fleste skolene på International School Review.

B) Barn
Ta med barna! Mange internasjonale skoler tilbyr gratis skoleplass for dine barn som en del av arbeidskontrakten. Når en internasjonal utdannelse kan koste USD 10-20.000 pr. år, er fri skoleplass et gode som er gull verdt, uavhengig av barnas alder. Våre barn på nå 16 og 13 (+ vår eldste som gikk på skole i Brasil da hun var 17) har hatt rikt utbytte av å gå på skole i et internasjonalt miljø. De lærer selvsagt mye om andre kulturer og språk, men får et høyere refleksjonsnivå, og lærer dessuten mye om Norge - sett utenfra. Vi synes dessuten (helt subjektivt) at de alle er blitt mer tilpassningsdyktige, sosiale, strukturerte, modne, selvstendige, reisevandte, åpne for folk og kulturer. Rett og slett verdensborgere. Noen internasjonale skoler er styrt av landets lokale fagplaner og struktur, andre følger franske, britiske, amerikanske rammeplaner eller fagplanene til International Baccalaureate. Det er også mulig å følge noen norske fag gjennom Globalskolen. Undersøk om det finnes en norsk/nordisk skole i nærheten dersom dette er et ønskelig alternativ. Men selv er vi veldig fornøyd med å ha våre på IB-skolen. Men det er ikke alle internasjonale skoler som er så internasjonale, eller gode, selv om de har det i navnet... og det kan være litt tyngre for barna dine å komme inn i vennegjenger om de er de eneste utenlandske elevene på skolen. Undersøk hvilken elevgruppe skolen dine barn skal gå på har, og hvilke fritidsaktiviteter som tilbys for dem. Kanskje dette er tiden for at de får lære å spille tennis eller få en dyktig lærer i fiolin?

C) Culture shock
Overgangen fra forutsigbarhet, risengrynsgrøt, faste priser og lyse sommerkvelder til stadige overrraskende opplevelser, ugali, pruting og bekmørke kl. 18 er stor. Uansett hvor godt man forbereder seg kommer det dager (ofte etter 2-4 mnd) der en undrer på hvorfor en i det hele tatt reiste ut og ikke bare ble hjemme. Bruk tid med andre expats som også forstår hva det innebærer å komme ny til et land. Ta med en bok, dvd, brev eller noe annet som du gjemmer unna i bagasjen til slike dager du helst har lyst å reise hjem. Skriv e-post, blogg, ta bilder og inviter venner og familie ut slik at flere får ta del i opplevelsen. Selv om du trolig vi oppleve reverse culture shock når du kommer tilbake til Norge igjen, vil du likevel ha et bredere erfaringsgrunnlag og ha en større innsikt i ulike kulturer enn om du bare ble hjemme. Dessuten vil du lettere forstå hvordan utlendinger som kommer til Norge har det. Snakk med ektefelle og barn om hvilke gleder og utfordringer som vil komme ved å flytte ut. Jo mer en snakker om det tidlig, jo lettere er det å komme seg gjennom kultursjokk.

D) Diplomati
Registrer deg hos den norske ambassaden og konsulatet der du kommer. Det er godt for alle parter at de vet at du er der. Dessuten er det hyggelig å få e-post med invitasjon til 17.mai feiringer, idrettsdager, turer, vaffelkvelder mm som noen av dem er flinke å arrangere.

E) Ektefelle
Det optimale vil kanskje være at både du og din ektefelle får jobb på samme arbeidsplass. Da blir det lettere å koordinere arbeidstid, reise til/fra jobb, ferier osv. Men det er i de fleste tilfeller bare den ene ektefellen som får jobb, mens den andre blir hjemme. Dersom man har små barn vil det å være hjemmeværende med dem være et viktig alternativ, for det er godt å ha mulighet til å følge dem opp i starten med aktiviteter på dagtid, barnehage, skole. Samtidig er det ofte barna som klarer overgangen til ny kultur og språk raskere enn voksne. Å bo lenge i utlandet uten å ha noen form for arbeid kan føles demotiverende, og kan gjøre det vanskeligere å få jobb når man kommer hjem dersom en ikke har hatt noe på CVn i denne perioden. Det er også viktig for den som ikke har hovedkontrakten i utlandet å også ha en meningsfylt hverdag, dessuten er det viktig å ha et treffsted der du møter andre expats (utlendinger) og lokalbefolkning. Tenk gjennom om du vil studere (nett studie - dersom internet tilgangen er god nok), involvere deg i frivillig arbeid (noen land krever eget volunteer-visa, selv for frivillig arbeid). Den lokale menigheten eller idrettklubben vil kunne tipse deg om steder som trenger hjelp. Undersøk om norske høgskoler/universitet har studenter i praksis der du er i deler av året. Kanskje du kan få et oppdrag som lokal-kontakt for deres studenter?

F) Forsikring
Dersom du melder flytting til utlandet og har utenlands arbeidsgiver mister du de norske rettighetene til folketrygden. Det betyr at en ikke lenger får pensjonspoeng eller fritt helsestell. Mange reiseforsikringer dekker heller ikke fast opphold i utlandet utover 6mnd. Det er derfor svært viktig å undersøke med arbeidsgiver hvilke forsikringsordninger de tilbyr, og ikke minst, at dette også dekker din ektefelle og barna. Sjekk også om deres forsikring dekker feriereiser for dere når dere har skolefri og f.eks vil besøke nabolandene Dersom noen i familien er avhengig av spesielle medisiner må en sjekke tilgjengeligheten til disse eller om det er greiest å ta med hjemmefra.

G) Gartner eller gardist?
Mange steder forventes det at du ansetter hushjelp og/eller gartner/vaktmann/barnepike/sjåfør osv. Selv om det er en liten kostnad ved dette skal du se på dette som din egen bistandshjelp, og tenke på at du er med å sysselsette en som da kan forsørge familien. I tillegg til at du slipper å tenke på husvask, luking og sikkerhet, får du en person som du kan snakke/øve med på lokalspråket hjemme. Dersom du "overtar" en hushjelp fra en lærer som nettopp har reist, er sjansen stor for at han/hun også kan passe engelsk til at dere kan kommunsere på det språket også om nødvendig. En slik person kan bli en god hjelp til å forstå kulturer og hjelpe til med å oversette skjema, brev eller andre ting som trengs i deg daglige.

H) Husvære
Noen internasjonale skoler tilbyr boliger for ansatte inne på en campus, eller i egne områder ikke så langt fra skolen. Takk ja til et slikt tilbud. I de aller fleste tilfeller må du skatte av goden med "fri bolig" men dette er uansett mye lavere enn ordinær leiepris ute på det åpne markedet. Noen ganger kan du få redusert husleige dersom du tar på deg annet arbeid på skolen som f.eks internatansvar (dersom skolen har internat). Når arbeidsgiver eier boligen er de også ansvarlig for vedlikehold og skolens vaktmestre kan lettere rykke ut enn om du selv må finne en håndverker. Bor du inne på skoleområdet har skolen også egne vakter på dag/nattestid, og du kan også bruke fasilitetene (basseng, basketball bane osv) der når de er ledige. Dessuten er det oftest mange andre barn på skolen på ettermiddagstid også, og da har barna dine enda flere venner å leke med. Undersøk størrelsen på boligen skolen tilbyr. Ligger den øverst i en blokk? har den hage rundt? to små soverom for deg og familien så alle barna må dele rom? eller tilbys enebolig på ett plan med stor usjenert hage og egen gartner? Spennet et stort.

I)

J) Job fair
Mange skoler annonserer ledige stillinger direkte på sine nettsider. Det betyr at en kan lage seg en liste med favoritt-skoler og sjekke nettsidene med gjevne mellomrom for å se om det er noe ledig. Mens vi i Norge ofte har 3mnd oppsigelsestid, eller for varsling av permisjon, oprerere mange internajsonale skoler med en oppsigelsestid på hele 8 mnd. Det betyr at for skoler som begynner i august må lærerne der gi beskjed innen desember om de forlenger kontrakt eller reiser hjem. Dermed er utlyses mange stillinger rundt jule-tider. Lang tid gir deg også mulighet til å få mer tid til å forberede avreise. (men fra Tim sendte søknad til vi var i Moshi gikk det bare 4 mnd, og det gikk også bra). Mange skoleadministratorer deltar også på job fairs (skole messer) på sentrale steder i verden (London, Montreal, Hong Kong osv) - ofte i januar - der de markedsfører sin skole og foretar intervjuer. Dersom en kan delta på en slik messe er det lettere å komme i kontakt med en ny arbeidsgiver og kanskje allerede skrive kontrakt. De to største aktørene for internasjonale skoler er Council for International Schools (CIS) som også har en søkeside (dersom du registrerer deg får du se flere ledige stillinger) og International School Association (ISA).

K) Kjøretøy
Undersøk om et du kan kjøpe bil av en av de lærerne som reiser før du kommer ned. Ulempen er at du ikke får prøvekjørt den selv, men fordelen er at du har en bil straks du har landet. Bor du på et mindre sted, kan det ta lang tid å finne en bil dersom gjennomtrekken av biler er liten. Prisnivået kan være høyt, men mange steder synker ikke verdien på bil så mye som her, slikat du kan regne med å selge den for omtrent samme pris som du kjøpte den for dersom du behandler den bra. Trenger du en stor 4x4 med kraftige støtdempere og kraftig motor eller en liten bybil som er lett å manøvrere i tung bytrafikk? Air condition mot varme dager og mye sand i luften? Biler med automatgir er litt mer krunglete å reparere for en mekaniker "langs veien". Velg derfor en bil som er lett å reparere og som det er mange av der du kommer. Det betyr flere reservedeler og at du trolig finner en mekaniker som har vært borti en slik bil før. Mange land har venstrekjøring, men det tar bare noen dager å vende seg til. Skaff deg et internasjonalt førerkort (kontakt NAF-stasjonen der du bor før du reiser). Noen land krever også at du får et nasjonalt førerkort for det landet du kommer til. Dette vil arbeidsgiveren din kunne hjelpe deg med.

L) Limbo
Se den norske filmen Limbo (som beskriver expat-opphold i utlandet) når du er tilbake i Norge igjen

M) Møbler
Er boligen din ferdig møblert? Følger kjøkkenutstyr med? eller må du kjøpe dette for den lille lønnen du får? Du kan spare mye på å kjøpe brukt fra lærere som reiser ut like før du kommer inn. Som oftest er det også varer som de har hatt nytte av der du kommer og som har god bruksverdi.

N) Nyheter
Bildet vi får i norske medier av land på andre kontinent er ofte stereotypier. At Afrika bare består av sultne mager, løver og borgerkrig er jo fullstendig galt. At det bare er narko-karteller i Sør-Amerika eller kaotisk overbefolking i hele asia er jo heller ikke riktig. Prøv å lete opp (engelske) nettavsier fra det landet du kunne tenke deg å reise til og les overskriftene der. Søk opp land som du nesten ikke har hørt om, for ettersom "no news is good news" kan det være at det er et sted som i stor grad er fritt for konflikter og katastrofer. Hva med å undersøke Paraguay, Namibia, eller Laos?

O) Opplevelser
- det er jo derfor du vil reise ut, ikke sant? Undersøk hva det nye landet og stedet du skal til har av opplevelser og serverdigheter. Selv om du er der for å jobbe, er det viktig å ha mulighet til å bruke helger og ferier på å komme seg rundt i landet og se hva som tilbys. Kanskje det er lett å komme seg til nabolandet også? (men må du ha bil eller kan du ta tog)? Livet på mange internasjonale skoler kan være ganske intenst når det står på, og da er det viktig å kunne reise bort en helg av og til til en lodge, nasjonalpark, til en storby eller en strand for å få litt kvalitetstid med ektefellen og barna. Selv om du nå får drømmejobben og en ny periode i utlandet, vil du jo ikke sitte i den samme byen hver dag.

P) Permisjon
Dersom du er i jobb nå, og trives, er det kanskje den beste tiden å be om permisjon for å dra utenlands. Om du gjør en god jobb nå er sjansen større for at din nåværende arbeidsgiver ønsker å få deg tilbake igjen etterpå. Tenk gjennom hvilke kvaliteter et utenlandsopphold vil gi deg som du kan bidra tilbake til din norske arbeidsgiver når du vil hjem. Sier du opp stillingen her i Norge før du reiser, kan det være litt vanskeligere å få jobb igjen dersom du har vært borte fra det norske systemet en stund.

Q) Quo vadis?
Hvor skal du? Wikipedia har en oversikt over noen internasjonale skoler.

R) Rekreasjon
Å ha et sosialt liv utenfor arbeidstid er svært viktig for deg og familien din. Mell deg inn i kor, bakering, fotball laget, eller delta på Hash (som er veldig populært blant expats i utlandet). Dersom stedet du søker til er utrygt risikerer du å bli sittende inne i boligen din, eller i bilen med sotede glass og låste dører til alle i familien går på veggene. Å ha mulighet til å få litt "luft" er viktig, samtidig lærer man å få fritid/egentid på nye måter i nye omgivelser.

S) Språk
Her er det kun tre regler gjelder: 1) lær deg språket, 2) lær deg stråket 3) lær deg språket.  Lær deg de viktigste (hilsnings-) frasene før du reiser ut, og ta undervisningstimer om du kan så snart du er fremme. Ikke vær redd for å prate, selv om du nok vet du snakker litt feil, de rettes opp etterhvert. Jo mer du kan av lokal språket, jo flere dører åpnes opp for deg.

T) Tid
Vurder tidlig hvor lenge du ønsker å være i utlandet. Skal du søke for 1 år, 3år eller mer? Mange skoler opererer med 2-års kontrakter. Noe mindre vil vi ikke anbfale. Det tar tid å tilpasse seg et nytt land og dets kultur, koder og normer både på arbeidsplassen og i hjemmemiljøet. Gi deg selv og familien 6 mnd til å blir kjent med alt dette. Ikke før familien samlet har knekt koden, vil du være istand til å gjøre en virkelig god jobb for din nye abiedsgiver. I tillegg er det dessuten viktig å sette av tid til å forberede hjemreise. Ikke bare tar det praktiske litt tid, men det er viktig for alle parter at det er tid til å si bye-bye til gode venner for det kan være like smertefult å gjøre oppbrudd og reise hjem som da man sa farvel hjemme og reiste ut første gang.

U) Utleie
Lei ut boligen din her hjemme. Det er egne skatteregler for dette, og en kan få husleie til å dekke boliglån. Velg om du vil leie ut dyrt til markedspris (men om leietakere flytter ut mens du er borte er det litt kronglete om du skal finne nye leietakere når du bor i utlandet), eller du kan ta kontakt med kommunen der du bor og høre om de vil leie den som bolig til f.eks FN-flyktninger som er kommet til Norge (leien kan bli noe lavere, men kommunen vil sikre at pengene kommer inn på riktig tid og vil også ha oppfølging/tilsyn av leietakerne noe som betyr at boligen din blir besøkt ved gjevne mellomrom).

V) Vaksiner
Å bo i et land utover vanlig turist-tid på 2-3 uker, krever ofte flere vaksiner og mer helsemessig dokumentasjon. Vaksinasjonskontoret i Kristiansand (eller der du bor) har fagkunnskaper på hva som trengs.  Må drikkevann kokes? kan frukt/grønsaker spises rå eller må de kokes først? Vi tok bare malaria profylakse når vi dro til kysten på ferie, men hadde bare myggnett hjemme i Moshi. Skolen vi bodde på hadde brønn så vi kunne drikke alt vann fra springen. Det er lurt å høre med ansatte på skolen der du skal om hva de tar/gjør for det kan være store lokale variasjoner. Men disse sakene skal ikke være avgjørende for om en skal reise eller ikke! Vi reiser jo ut for å oppleve noe annet enn her hjemme.

W) Weight allowance
Mange skoler dekker alle reisekostnadene (flybillett mm) til deg og din familie når dere reiser fra Norge, og når dere skal hjem igjen. Sjekk om arbeidsgiver dekker kostnad for bagasje utover de to kolliene på ca. 23 kg dere hver kan ta med på flyet. Dersom dere selv må betale overvekt kan det fort bli dyrt dersom du vil ha med sykkelen, kjøkkenutstyr, sengetøy, golfbagen, symaskinen eller to kasser bøker og videofilmer til hjemmekvelder i tillegg til klær og sko for et helt år.  Tar du barn med er det viktig at de får mange av sine vante leker med seg, det gjør tilpasningen for dem enklere. Kontakt norske misjonsorganisasjoner om de har base i landet du skal til. Mange av dem sender en kontainer til Norge hvert år, og du kan undersøke om du kan kjøpe plass til dine eiendeler når du reiser hjem igjen. Da kan du få med den flotte bokhyllen, sengen og gyngehesten som dere fikk laget av snekkeren nede i gata - et flott minne. Noen skoler tilby også gratis hjemreise etter f.eks 2 år dersom dere fornyer kontrakt for en ny periode. Dersom skolen du skal til ligger nær en internasjonal flyplass er sjansen større for at skolen også dekker alle reisekostnader. Ligger den langt unna, må du kanskje selv dekke reisekostnad til nærmeste internasjonale flyplass.

X)
Y)
Z)
Æ)

Ø) Økonomi
Vil du reise utenlands for å legge opp penger her hjemme kan du likegodt bare bli i Norge. Få arbeidsgivere, om noen, kan konkurrere med de høye lønningene vi har her i Norge. Men penger er jo ikke alt... Om du reiser til et U-land der du kan få en tre-retters middag med drikke for 30 kroner virker det forlokkende, men lønningene er ofte lave så %-andelen av lønnen for en slik midag kan bli høyere. Dessuten, det tar tid å finne ut hva som er riktig prisnivå på varer og tjenester når man kommer til et nytt land. Frem til man kjenner prisene risikerer man å betale overpris på en rekke varer. Undersøk tidlig hva som er riktig pris for melk, brød, 1 kilo bananer, skifte av vifterem og overnatting (mange land tilbyr resident rate, som er redusert pris for arbeidsinnvandrere fremfor turister). Ta kontakt med lærere på den skolen du skal reise til (mange skoler har e-post adresser på nettsiden) eller søk med ordene expat og landet du vil til (og kanskje ordet blog) for å komme i kontakt med andre utlendinger som allerede har erfart hva stedet har å tilby og hvordan man klarer seg økonomisk der. Noen slike nettsider for mer info er: expat living og expat blog.

Å) Årshjul
Egentlig ikke så viktig å lage før man reiser... Faktisk, så søkte vi jobb, fikk den, og deretter gjore de forberedelsene vi rakk før avreise. Resten ordnet vi da vi kom frem.
Det viktigste er å ha en drøm og lyst til å bosette seg i utlandet for en periode, og være åpen for at tiden i utlandet uansett ikke blir helt som planlagt. Slippe seg litt løs, nyte forandringen, og være klar over at selv om vi kommer fra det som FN har sagt er det beste landet å bo i, er det mye fantastisk å få oppleve i utlandet også. Heldigvis!!

Noe du fremdeles lurer på? Send oss ditt spørsmål så legger vi ut svaret vårt her.
God tur, og lyke til! - det blir helt sikkert et flott opphold og en fantastisk erfaring for deg og dine!

Rulleteksten

De som var med:

Johannes

Ingrid

Elin

Tim,

og ikke minst Kristine som har vært med oss i tankene hele tiden

En spesiell stor takk til Lea, Elin, Finn, Asbjørn, Pål, Eirin, Nora, Terje, Martin, Oddvar, Vibeke, Johan, Jens, Alex, Edvin, Tobias, Martina, Ida, Ingrid, Kristian, Nils, Mari Yann, og Chantal som har vært på overnattings-besøk hos oss.

I tillegg er vi glade for alle andre som vi har blitt odt kjent med og har fått muligheten til å servere kaffe, kake og fersk frukt til på terassen.

Dessuten:

Takk til alle som har besøkt bloggen vår og som har tatt seg tid til å følge med på noe av det vi har fått oppleve. Vi håper dere har lært litt mer om Tanzania, og at det har vært en inpirasjon til å reise dit for å oppleve landet og folket der selv, eller å dra ut til et annet sted i vår flotte verden.

Hjem kjære hjem

Etter 20 måneder i Tanzania er kontrakten med ISM over. Etter nok en gang å ha pakket alt vi eier i tre bunker (1: det vi skal ha med, 2: det som skal gis bort, og 3: det som skal kastes) var vi nede i bare 13 kolli da vi var klare for hjemreise. Hjemreise.... hvor og hva er egentlig "hjem" når man har bodd på så mange steder? Vi forlot et lite, men praktisk, hus vi har trivdes i, og ikke minst mange venner vi kommer til å savne. Samtidig reiser vi tilbake til vårt eget hus i Søgne, som vi også har gode minner fra og der vi gleder oss til å være sammen med familie og venner igjen.

Det var ganske stille i bilen da vi bilte fra ISM og ut i solnedgangen mot flyplassen. For oss som har vært heldige å fått oppleve så masse den tiden vi har bodd i Tanzania (og som denne bloggen gir et lite intrykk av) gikk flyreisen hjem helt smertefritt. Det at en av bakkemanskapene ved mellomlandingen i Dar Es Salaam kjørte bagasjebilen rett inn i flykroppen slik at en bagasjeluke ble ødelagt lot vi oss i svært liten grad afisere av. De brukte jo ikke mer enn 2 timer på å få den reparert, og vi landet i Amsterdam tidsnok til at vi rakk å spurte gjennom terminalen til neste etappe til Kristiansand.
På flyplassen ble vi møtt av familie og venner. At det var 13c, kald trekk og tåke husker vi lite av.

"Hjem er det en lager det til der-og-da" - sier noen. "Hjem er der mamma er" - har vi også hørt blitt sagt, og det kan vi stå ved. Så er vi aller mest glade for at alle fem i familien Hope er samlet igjen nå som Kristine er med oss.

I Tanzania har de et ordtak som sier noe slikt som at "Fjell kan ikke flytte på seg, men mennesker kan reise og møtes igjen". Vi håper jo at det ikke tar lang tid før vi treffer igjen venner her i fjell-landet Norge, eller de vi har ved foten av snødekte Kilimanjaro.

Tenåring!

En stor gratulasjon til Johannes som er 13 år i dag!!

Som vi ser er det ikke tvil om at man både har det gøyere ...

... og er kulere ...

som tenåring!

Hvor er mormors pistol?

Mange har sikkert sett Harald Heide Steens tolkning av den russiske ubåtkapteinen som har gått på "norsk kyrs" for å være best mulig forberedt til møtet med den norske skjærgården og stolt utbryter "Hvor er mormors pistol?" Skal man ut i verden er sjansen veldig stor for at man treffer mennesker som ikke snakker norsk, og andre enn oss har sikkert opplevd hvor fortvilende det er å ikke klare å fortelle akkurat det en vil på målspråket, og når en prøver høres det så galt ut at en lurer på om de andre i det hele tatt forsto noe av det som ble sagt. Samtidig føles det som en seier når man har klart å formidle det en vil si på en (tilsynelatende) riktig måte enten det er på markedet, i butikken, på jobb eller i samtale med mekanikeren når noe har gått galt med bilen nok en gang.

Omtrent 120 millioner mennesker snakker Kiswahili idag. (Ki er prefixet som angir at man snakker om språk. Kinorway = norsk). Før vi dro hit til Tanzania syntes vi det var viktig å lære så mye kiswahili som mulig for vi vet at språkkunnskap er nøkkelen til å få et utbytte rikt opphold. Vi valgte å prøve å lære oss noen standardfraser før vi reiste ut og besøkte bokhandlere og nettsider trålende etter de mange lær-deg-selv-språk bøker og programvare. Vi brukte både parlører og CD-rom for å få en liten innføring og har fremdeles flere av bøkene stående i hylla her for referanse. Ikke sjelden må vi slå opp for å sjekke et ord vi har hørt eller en frase vi har forstått vi må lære oss.

Når vi først var kommet hit til Tanzania endte vi opp med 3 ulike læringsmetoder;
Elin hadde formiddagene fri og brukte dem til å lese grammatikk på egenhånd hjemme. Hun lagde A4-ark med nyttige fraser som ble hengt opp på kjøkkenveggen sammen med gule og grønne post-it lapper. Dessuten fikk hun praktisert litt kiswahili med hushjelpen vår som også kan såpass med engelsk at det var mulig å stille kontrollspørsmål om det var nødvendig.
Ungene fikk undervisning i kiswahili på skolen, 4 økter i uken. Ettersom de var i klasse med andre elever i samme aldersgruppe og som også var nybegynnere fikk de lære språket fra grunnen.
Tim, derimot, hadde full jobb fra dag 1 og hadde ikke tid til å lese grammatikk eller få undervisning. I stedet brukte han tid til å notere ned det han mente var nyttige fraser som var nødvendige å lære for å gjennomføre arbeidsdagen med de tanzanianske kollegene.


Nå, når vi har bodd her i halvannet år, er det nok Elin som har best grammatikalsk forståelse, ungene et rikere ordforråd innefor visse tema (som de har jobbet med i klassen), mens Tim er kanskje den som er ivrigst på å improvisere og gjøre seg forstått ved at han setter sammen ulike fraser til det han tror (der og da) er riktig kiswahili. Selv om han ikke blir rettet på av Tanzanianerne, som tross alt er veldig høflige og tålmodige av seg, er de andre i familien her raske med å gi beskjed om at "Pappa, nå sa du til ham at: - Vi skal gåddet til byen i dag for å kjøpt to brød". Men brød fikk vi da, og vakten i hovedporten smilte stort da vi kom hjem. (så har han en morsom historie å fortelle familien når han kommer hjem etter vakt).

For noen dager siden kom vi over en 40-siders "English to Swahili"-bok i en større bokhandel her i Moshi. Den kostet hele Tsh 1500 og er delt inn i ulike nyttige tema der ord er byttet ut med fullstendige setninger på engelsk og swahili. Med første øyekast mente Tim at hadde han funnet denne for halvtannet år siden ville han ha spart seg masse kav med lære seg ferdig setninger. Men da vi begynte å lese nærmere så vi at det nok ikke var mye vi fikk for de 6 kronene. Samtidig må det i rettferdighetens navn sies at boken er utgitt av et Kenyansk forlag, og som alle Tanzanianere vet prater Kenyanerne en noe mer løsere form for kiswahili. Samtidig er det jo veldig interessant, nærmest verdt et antropologisk studie i, hvilke setninger dette Kenyanske forlaget mener er nyttige for engelsktalende å kunne når de er i Øst Afrika... Her er sikkert mye for russiske ubåtkapteiner også! For de som derfor ønsker seg en introduksjon til kiswahili kan vi herved presenter et rikt utvalg (det var vanskelig å unnlate noen) tematiserte setninger fra denne lille boken:

 

People/Watu

1. A man was killed. Mwanaume aliuawa.

2. The woman was arrested by the police. Mwanamke alikamatwa na polisi.

6. My father went abroad. Baba yangu alienda ng'ambo.

7. Her mother went to hospital. Mama yake alienda hospitalini.

14. He married a good wife. Alioa mke mzuri.

15. Her husband is a violent man. Muma wake ni mpenda fujo.

21. Her lover died in a road accident. Mpenzi wake alifariki dunia kutokana na ajali.

28. His father in-law beat him to death. Babaye mkwe alimchapa hadi akafa.

Workers/Wafanyakazi

1. Our teacher punished the boy. Mwalimu wetu alimwadhibu mvulana.

2. Our headmaster bought a new car. Mwalimu wetu mkuu alinunua gari jipya.

7. Our preacher baptised the repentant thief. Mhubiri wetu alimabatiza mwizi aliyetubu.

9. The barber who shaved me was arrested. Kinyozi aliyeninyoa alikamatwa.

11. The maid who injured the child is missing. Yaya aliyemwumiza mtoto amejificha.

18. Skilled labourers are rare to find. Mafundi waliohitimu ni vigumu kupatikana.

27. Computer engineers were employed right away. Wahandisi wa tarakilishi waliajiriwa mara moja.

Food stuffs & fruits/Chakula na matunda

7. They ate beans at the party. Walikula maharagwe kitika sherehe.

9. The wedding cake is ready. Keki ya harusi iko tayari.

15. They cooked food without carrots. Walipika chakula bila karoti.

20. The child cried after chewing pepper. Mtoto alilia allpotafuna pilipili.

24. Sugarcanes are widely used in making sugar. Miwa hutumika sana kwa kutengeneza sukari.

26. Mangoes extract very nice juice. Maembe hutoa maji matamu sana.

Measures & weights/Uzani na vipimo

1. He weighed two kilograms at birth. Alikuwa na kilogramu mbili alipozaliwa.

4. He ran five meters in two hours. Alikimbia mita tano kwa saa mbili.

16. Thin threads repair clothes the best. Nyuzi nyembamba hushona nguo vyema.

Parts of the body/Sehemu za mwili

13. The dead man's skull was later burried. Fevu la mzee aliyeaga, lilizikwa.

14. His tooth was uprooted by a dentist. Jino lake liling'olewa na daktari wa meno.

28. They admired the girl who had hips. Walimtamani msichana aliyekuwa na nyonga.

30. When his lung got sick he had to die. Pafu lake lilipougua hakuwa na budi kufa.

33. He cut his thigh accidentally. Alijikata paja kwa bahati mbaya.

35. She had the largest size of waist. Alikuma na kipimo kikubwa zaidi cha kiuno.

38. He was operated to be removed his kidney. Alifanyiwa upasuaji kutolewa figo.

Direction/Dira

2. The church is down south our home. Kanisa liko kusini mwa nyumbani kwetu.

6. If the winds blows from south East to South West it won't rain. Upepo ukivuma kutoka kusini mashariki hadi kusini magharibi, hakutanyesha.

Useful words/Maneno muhimu

11. The customer waited for long to be served. Mteja alisuburi sana ili ahudumiwe.

16. They threw stones at the policestation. Walirusha mawe katika kituo cha polisi.

25. The cost of this book isn't cheap. Bei ya kitabu hiki si rahisi.

34. The police officer is lazy. Afisa wa polisi mshika zamu ni mzembe.

38. I will punish you if you fail to come. Nitakuadhibu usipokuja.

51. Can you prove that you were here? Waweza kuthibitisha eti ulikuwa hapa?

64. She was crowned the best teacher. Alitwikwa taji la mwalimu bora.

Construction/ujenzi

2. The measuring tape was hidden in the hall. Utepe ulikuwa umefichwa ukumbini.

4. He trew the shovel from the building. Alirusha koleo kutoka juu ya jengo.

5. The crowbar was stolen by the carpenter. Mtaimbo uliibwa na seremala.

9. He was hit by an axe to death. Alogongwa na shoka kichwani hadi kufa.

11. The house that collapsed was ours. Nyumba iliyoporomokailikuwa yeto.

Politics & leadership/saisa na utawala

1. The King and the queen married last year. Mfalme na malkia walioana mwaka jana.

8. The minister for health is in hospital. Waziri wa afya yu hospitalini.

13. The chief has rejected the illicit brew. Chifu ameipiga marufuku pombe haramu.

18. Each voter was bribed with a kilo of sugar. Kila mpiga kura alihongwa kwa kilo ya sukari.

Illness/Maganjwa

3. The boy who had pneumonia died. Kijana aliyekuwa na nuimonia aliaga dunia.

6. The naughty boy had a boil on the skin. Kijana mtukutu alikuwa na jipu kwenye ngozi.

12. Our teacher died of leprosy. Mwalimy wetu aliaga dunia kwa ukoma.

16. That prostitute has syphillis and gonorrhea. Kahaba yule ana kaswende na kisonono.

Stationers & bookshop/Duka la vitabu

2. The new dictionary is not good. Kamusi mpya si nzuri.

10. The gifts were wrapped using wrapping papers. Zawadi zilifungwa kwa maratasi ya kufungia zawadi.

Continents & environment/Bara za ulimwengu na mazingira

7. They lost the luggage in the desert. Walipoteza mizigo jangwani.

10. They put some snow on the roof. Waliweka baadhi ya theluji kwenye paa.

Common items/Vyombo mbalimbali

9. He injured the child with a big needle. Alimwumiza mtoto kwa sindano kubwa.

12. His old bag was given to an orphan. Mfuko wake mkuukuu ulipewa yatima.

14. Sun glasses are good in sunny days. Miwani husaidia wakati wa jua.  

15. He bought new nuts and screws. Alinunua nati mpya na skrubu.

17. The smoker had his own ashtray. Mvutaji sigara alikuwa na kikasha chake cha kuweka majivu.

Å se en slik liste, over det som tilsynelatende skal være nyttige uttrykk, kan virke ganske absurd, og en kan undres på hvilke situasjoner forfatteren(e) har sett for seg at utledninger vil kunne dra nytte av å kunne bruke disse setningene. Samtidig gir det oss en påminning om hvor viktig språk-kunnskap og språk forståelse er når det gjelder å lære opp andre i språk og bruke språket riktig. En kan bare se for seg de turistene som vandrer gatelangs i Nairobi og prøver å gjøre seg forstått med setninger som "His muscles made me fear him" eller "Keep right if you won't stop" ... Men, med tanke på alle de situasjonene vi har prøvd å snakke oss inn i/ut av ved hjelp av kiswahili er det ikke umulig noe av det vi har sagt ligner på noen av eksemplene over. Så får en heller la det stå til, og ikke la noen feil hindre en i å prøve å bruke språket igjen neste gang. Øvelse gjør mester. Med eller uten mormors pistol.

Hipp hipp ...

... Hurra!! Gratulerer med 16-års dagen Ingrid!!

Så flott du både fikk feire dagen med venner, kake og dans til hit'en Ndihamba Nawe igår kveld, og nytt kaffeselskap med familie og naboer i dag. Vi er glade i deg!

Full tank, takk

I løpet av tiden vi har bodd her i Moshi har prisen på diesel steget fra Tsh 1510 pr. liter (kr. 5,70) til Tsh 2230 pr. liter (kr. 8,40). For de som fyller drivstoff på Shell eller Esso kan dette virke som en etterlengtet pris og en uoppnåelig drøm nå som stasjonene i Norge konkurrerer om å holde seg mest mulig nær 16 kr. literen. Det en ikke må glemme er at lønningene her i Tanzania er mye mye lavere enn i Norge. Når lønninger er lave vil selv tilsynelatende rimelige priser for mange bli uoppnåelige. Når en dagslønn for mange som jobber i servitør- , skredder eller taxi bransjen ligger på under Tsh 5000 pr dag sier det seg selv at det blir dyrt om halve dagslønningen må til for å kjøpe 1 liter diesel. Med 75 liters tank på bilen vår koster det oss svimlende Tsh 167.250 å fylle tanken. Det er mer enn en månedlig begynnerlønn for en statstjenestemann. Hvor mye tjener du på en halv dag? Ville du brukt en halv dagslønn på 1 liter drivstoff?

Her er det ingen kaffeavtaler eller tilbud om Dagbladet og hotdog for 39,- Men vi trenger aldri gå ut av bilen for å fylle. Her geleider ansatte bilene frem til pumpene like ivrige som ferjebilletører geleider bilene inn på Sognefergen. Men motoren får stå på tomgang mens de ansatte ivrig fyller for det beløpet en oppgir. Mange her i Moshi fyller bare for Tsh ca 10.000,- (kr. 38) om gangen, både fordi de ikke vil risikere å fylle for mye på tanken dersom det er problemer med drivstoffet, eller fordi de ikke har mer penger, eller de er redd for at noen lett skal sjele bensin fra tanken om de vet det er mye der. 

For ett par år siden passerte en kortesje store SUV'ere med sotete glass tilhørende presidenten gjennom Moshi. Som mange kortersjer måtte også denne til slutt stoppe for å fylle drivstoff og svingte inn på en Rafiki petrol station (Rafiki = venn) som ligger langs med hovedveien til Arusha ett par km fra her vi bor. Bilene fyllte opp og svingte ut på hovedveien bare for å klare å kjøre noen få hundre meter før de alle stoppet med motorproblemer. Det viste seg da, og det var et ganske vanlig problem, at bensinstasjonene, i mangel på nok diesel, hadde sped dieselen ut med parafin i påvente av ny forsyning fra kysten. Kortesjen som nærmest hadde hatt tomme tanker fra turen helt fra Dar Es Salaam fikk ødelagt motoren og ble stående mens følget i svarte dresser og solbriller umiddelbart satte i gang tiltak for å sikre ny transport videre. I etterkant be stasjonen stengt i en periode og det ryktes om søksmål. Frem til ganske nylig har prisen på parafin vært ganske lav, og mange stasjoner har vært fristet til å spe ut den da dyrere dieselen for å tjene noen ekstra slanter. Selv har vi også opplevd (desember 2010) at bilen vi kjørte i stoppet opp etter parafinblanding på tanken. Vi har lært å være trofast hos en-to forhandlere som vi vet av erfaring har god kvalitet på dieselen. Nå er imidlertid prisen på parafin satt opp med over 50% nettopp for å hindre at lignende problemer skal dukke opp. Samtidig skaper dette problemer for den allmenne Tanzanianer som ikke har bil uansett, og heller ikke strøm. I stedet blir disse plutselig tvunget til å betale mer en en halv dagslønn for en liter parafin som skal gå til kokeapparater for matlaging eller til parafinlampene slik at det kommer litt lys i huset når mørket siger på og barna endelig har tid til å gjøre lekser.

Men der er utrolig hvor mange selskap vi ser her som selger drivstoff. I store tankbiler fra kysten transporteres bensin, diesel og parafin i kolonner innover i landet.

På noen av de bilturene vi har hatt det siste året har vi, av ren nysgjerrighet, notert ned navnene på noen av de bensinstasjonene vi har sette langs veien. Listen er som følger:

Gapco (Gulf Africa Petroleum Cooperation, basert på Mauritius)

Kobil (Kenyansk som eksporterer til 9 naboland)

Oryx (antilope versjonen, nå fra Qatar)

MPS (Mega Petroleum Services)

BP (gode gamle British Petroleum)

Engen (Sør-Afrikansk, til tross for norsk-låtende, og dekker 21 land i sørlige Afrika)

Total (fransk og verdens 5. største olje og gass selskap, og opererer i 130 land)

Express (alle mann til pumpene!)

Petro (kort versjonen)

Lake Oil (Tanzaniansk selskap som dekker 7 land i øst Afrika)

Woco Oil

Njake Oil (Njake, Tanzanianske bønders svar på Bondelaget, nå med egne stasjoner)

Koil (Kuwait oil)

Afro Oil (Nigeriansk oljeselskap)

Space Oil (- to infinity and beyond)

NatOil (natural? national? nativity?)

Camel Oil (nesten som i Flåklypa, men et Tanzaniansk oljeselskap)

Oil Com (tilpasset Internet...)

Panone

Mt. Meru (oppkalt etter fjelltoppen ved Arusha)

SC

Karanga

Hass Petroleum (Hovedkvarter i Nairobi men dekker 7 land, inkludert nye Sør-Sudan)

United (stort Australsk oljeselskap)

Og flere navn vil det kanskje bli på denne listen ettersom Statoil nå i februar var med å finne et gassfelt like utenfor kysten av Tanzania, som de selv hevder er det største funnet i Øst Afrika og omtrent like stort som store norske Snøhvit-feltet. Så blir det spennende å se om de rådene det norske Olje - og Energidepartement vil komme til å gi Tanzania er i tråd med det Statoil, Tanzanianske myndigheter, og andre interessenter her ønsker. Det blir nok noen som kommer til å fylle lommeboken sin raskere enn mange klarer å fylle tanken.

Hverdagsliv

Og innimellom besøk fra Norge og påskeferie...

... gjør Johannes lekser hjemme i stuen.

...får Johannes klippet håret av Elin ute i hagen.

...bygger Johannes en racerbil som en del av teknologi-leksen. Oppgaven er å bygge en bil av en tomflaske samt andre resirkulerte materialer. Bilen skal testes ut på en rampe og den som får bilen til å trille lengst får premie. Her har han brukt gamle CD-plater som hjul og fyllt flasken med upoppet popcorn for å gi tyngde (de er strengt tatt ikke helt resirkulerte ettersom de fremdeles er upoppet, men pytt pytt). Bilen triller ihvertfall langt!

...løper Tim rundt på campus og finner insekter, møll og sommerfugler som det myldrer av på denne tiden av året.

...baker Elin og server et stort antall kaker i et rikt utvalg av former, farger og smaker.

... bruker Elin tiden sent på kvelden til å gjøre diverse arbeid på PCn. I dette tilfellet er strømmen borte (igjen) og da er det kun hodelykt og god batterikapasitet som gjelder for å få arbeidet gjort når ellers alt rundt ligger i bekmørke.

... lager Ingrid tegninger som skal samles til mappevurdering i kunst&håndverk.

... møter Ingrid til Young Life, et ukentlig kristent treffpunkt for jenter der de kan prate om alt.

... får Ingrid hjelp til å forstå fysikk-leksene.

Oppsummert, ved hjelp av "word cloud" :

Håp, rett og slett

Flere ganger har vi opplevd at folk smiler når de hører hva etternavnet vårt er. Av andre etternavn blant alle de hyggelige lærerne her på skolen har vi det engelske ordet for Hvit, Stor, Eggstein, Pir, Glasur, Dronningland, Skog, Svinger, Slapp, Rikdom, Bygger, og altså Håp... Her sier alle Hope med engelsk uttale. Og det høres mye bedre ut med Mr. and Mrs. Hope, enn Mr. /Huupe/ som det låter når de av og til prøver seg på det de tror er norsk...
Selv synes vi at Hope er flott navn som passer veldig godt når vi er ute i verden. Alle de gangene vi har hatt problemer med bilen, og sier at vi heter Hope får vi god hjelp. Et av høgskolene her i Moshi heter Tumaini som er Hope på kiswahili. Dessuten ser vi ofte Hope på skilt og biler når vi er ute på farten. Som her, da vi kjørte bak en stappfull daladala (minibuss) på vei til Arusha og vi kunne lese "DONT  OOS   UR HOPE" (Det skulle egentlig stå: Don't lose your Hope)

Hyggelig at navnet vårt var det eneste som enten var riktig stavet eller der alle bokstavene fremdeles hang på.

Litt spenning ...

... i hverdagen skal man jo ha. Men dette, fra forleden dag, var litt for mye for oss.
Her er et bilde fra sikringsskapet som er på kjøkkenveggen vår når dekselet var tatt bort. Ikke rart vi fikk støt når vi tok på vannkraner og kjøkkenbenken.

Men etter at "elektrikeren" var her og skrudde litt og skiftet ledninger skal visst alt være i orden igjen. Håper vi.

Innimellom alt det andre

Selv om vi har flere store "happenings" her,  har vi også mange mindre, men like fine, opplevelser innimellom. Her er noen av dem fra den siste tiden:

Toppen av Kilimanjaro, Kibo, med nysnø en fin morgen like etter noen dager med regnvær her i Moshi. Vi lar oss bokstavelig talt bli bergtatt av denne toppen hver gang vi ser den.

Stadig ser vi, for oss, nye arter fra dyrenes verden. Her har vi fått besøk av en kneler som vi her både ser ovenfra i fra siden. Tøft "øye" på ryggen.

Johannes som har med seg to av sine venner (fra Tanzania og Holland) hjem for å spille Monopol der Rådhusplassen er byttet ut med Park Lane i London.

Fullmånen som kommer opp rett bak huset vårt. Å sitte ute under åpen nattehimmel er en fantastisk opplevelse som Elin og Tim tar seg tid til å nye nattestid med jevne mellomrom.  

For tiden er Tim's foreldre på besøk. Når de ikke er oppe hos oss, bor og jobber de som frivillige på en videregående skole for jenter 2-3 km mot sentrum her i Moshi.

Av og til kan vi mimre og se bilder fra tidligere turer, som da vi var i båt opp elven gjennom Ruaha national park ved solnedgang.

Elin disker stadig opp med nytt bakverk og deilige kaker enten vi har besøk eller vi bare er oss fire i heimen. Her er hennes stadig økende repertoar av hjemmebakst representert av et utvalg lussekatter.  

Johannes og Ingrid er på skoleturer rett som det er. Her er Johannes på 4480 moh ved foten av toppen Mawenzi på Kilimanjaro. Mawenzi er den taggete toppen øst for toppen Kibo (se bildet øverst).

Et av de mange fagene Ingrid har er historie og for tiden lærer de om 1. verdenskrig. Hva er da mer naturlig enn å besøke en av lundene her i Moshi hvor fallne britiske skoldater fra kamper i Tanganyika er gravlagt?

Nesten hver fredag ettermiddag møtes lærerne for uhøytidelig utøvelse av en form for idrett. Av og til er det softball, andre ganger lagidretten utlimate frezbee. Noen få ganger, som under, stiller lærerne opp i fotballkamp mot elevlaget. Her der det like før avspark i kampen der lærerlaget til slutt vant 6-3.  

Vi spiser de fleste måltidene i matsalen på skolen. Menyen varier stadig, selv om kylling og ris i ulike varianter ofte preger ukemenyen. I taket har vi hengt opp flagg fra alle nasjonene som er representert på skolen. Når vinden blåser gjennom vinduene som bare er dekket med netting vaier flaggene som et fargerikt skue.

Elevene på skolen her får utskrift av karakterene sine fire ganger pr. år. I hvert fag gis det 4-6 karakterer, bl.a. innsatskarakter. Når det er semesterslutt kan foreldrene komme til samtale med lærerne på skolen. Den pleier å være i gymsalen der det settes opp bord og stoler langs veggene. Så kan foreldre gå fra lærer til lærer etterhvert som de ser det er ledig. Her er det Elin som har en samtale med Johannes sin engelske kontaktlærer.

Helt til slutt; et trivielt bilde fra i kveld. Da vi kom hjem fra pizzakveld på byen hadde Johannes klart å låse oss ute av huset. Proaktive som vi er, hadde vi plassert et ekstra knippe husnøkkeler hos naboen. Dessverre viste det seg at knippet vi hadde der ikke hadde nøkkelen til akkurat den låsen på døren som hadde gått i smekk... så da måtte vi finne frem plan-B (som vi ofte må ha her i Tanzania) som i dette tilfellet var et lite skrujern og en hammer og hugge oss inn.  Mens Tim hugger i vei holder Johannes seg for ørene og teller slagene.